Siste etapper mot Negombo

Kvelden i Hikkaduwa tilbringer vi på en restaurant og spiser japansk mat. Det inkluderer både sushi og en nydelig tilberedt kylling. 

På etappen videre i dag tar vi en stopp rett nord for Hikkaduwa. Tsunamien i 2004 rammet Sri Lanka veldig hardt og her har de et museum og undervisningslokale for å både informere om det som skjedde og også å gi kunnskap om hvordan en tusnami oppstår og hva man skal gjøre dersom et tsunamivarsel kommer. Kvinnen som forteller opplevde selv de enorme bølgene og fanger alle tilhørerne i sin fortelling om hvordan tsunamien påvirket hele lokalsamfunnet her ved kysten. 

Tja, hvor skal vi? Ikke godt å gjøre seg klok på disse skiltene for vår del der de kunstferdig står skrevet på singalesisk. 

Vi avslutter også denne etappen ved sjøen. 


Utsikten fra balkongen er det ikke noe å si på. Vi oppdager etterhvert at utsikten får veie opp for manglende vann i kranene og i dusjen! Sjarmerende for ei natt, men ikke lengre. 

Det er alltid mye å se fra sykkelen. Her får en heller tam elefant et bad. Den blir skrubbet med kokosnøttskall og det ser ut til at den synes dette er godt. 

Høydepunktene på alle etappene er mennesker vi møter. Her treffer vi et par karer som er på vei opp en del meter til toppen av palmetrær for å skjære ned kokosnøtter. 


Han kutter toppen av nøtta og lar oss drikke. Det er en god tørstedrikk. 

Det tar ikke mange minutter for denne erfarne klatreren å komme seg opp i palma, skjære løs kokosnøtter og kutte toppen klare for servering. 

Vi gir han noen rupi, takker for serveringen og fortsetter videre i disse flotte kulissene. 

Tuk-tuk kan frakte mer enn mennesker. Her er det et par bananpalmer som skal forflyttes. 

Vi hører en lystig melodi og en eldre herre på sykkel kommer til syne. Han selger lodd og vi vil gjerne kjøpe et par lodd i dag også. Han informerer oss om tidspunktet vi kan se vinnertallene på tv, slår på musikken sin igjen og sykler videre med lotteriet sitt. 

Vi nærmer oss hovedstaden Colombo og vi tar et gladelig avbrekk fra hovedveien og leier syklene et lite stykke på stranda. 

Etter fire uker på veiene i Sri Lanka er bussfronten et av motivene vi har sett regelmessig. Bussene er beryktet der de fyker i full fart uansett hva eller hvem som er i veien. 

Trafikken tetner til i en forstad av Colombo. Her er det tuting fra kjøretøy, mennesker som snakker og roper, dufter av ulike typer krydder og selvfølgelig hunder. 

Juletre laget av plastflasker.

Dagens utsikt fra hotellrommet. Det er stor kontrast til alle andre utsikter vi har hatt de siste ukene. Nå har vi bare tre mil igjen av turen, da er vi tilbake i byen Negombo der det hele startet for nesten fire uker siden. 
Da ender vi opp med å sykle omtrent 900 kilometer. Selv om dette er tredje gangen vi sykler i Sri Lanka er det ikke usannsynlig at vi kommer tilbake. Og tilbake. Dette er en perle. Takk før følget! 

Galle og Hikkaduwa

Vi sjekker inn på gjestehuset og tar oss en runde i Galles mange smale, sjarmerende gater. Sola steker så vi setter oss ned på en kafè i skyggen, bestiller cappuccino og pasjonsfruktpai (aldeles nydelig!!) og tar fram feriespillet vårt. 



Galle er en by med fine kaféer, restauranter, gallerier og mye annet som er verdt å bruke en ettermiddag og kveld på. Gamle, stilige biler finnes der også. 

Et enkelt men trivelig gjestehus. Luftig og svalt med balkong til rommet og takterrasse på toppen. 

Galle er verdt en god stopp på grunn av den spesielle atmosfæren man finner her. Gatene er smale og de fleste er brolagte. Det har nok ikke alltid vært idyll her. Da portugiserne regjerte i Sri Lanka på 1500-tallet var Galle brukt som fengselsområde for singalesere som motsatte seg koloniherrene. Mye har forandret seg på noen hundre år og både nederlendere og briter har rukket å styre denne flotte øya. Sri Lanka ble selvstendig i 1948.

I dag er det ikke noe som minner om fengsel i Galle, her er det bare trivelig å rusle rundt. Av bredden på gatene skulle vi tro det er gågater men neida, her er det både mopeder, selvfølgelig tuk-tuker og til og med biler som snirkler seg gjennom gatene. Vi synes utvilsomt det passer best med sykler i denne byen!

Gatene er rene og pene og små og store krukker med eksotiske planter pynter opp.

Her er det noen som har pyntet til jul.

Glade farger. 

Solnedgang i Galle. 

Fortsetter med noen historiske fakta for den interesserte: 
Fyrtårnet i Galle var det første fyrtårnet i Sri Lanka som ble bygget på land. Det ble først bygget i 1848, brant ned i 1934 og bygget opp igjen. 

Roti er en favoritt for mange i Sri Lanka. Det er en type lefse som spises sammen med ulike typer curryer.  

Her overnatter vi i Galle. Vi er heldige som får rom, det er stor pågang nå i julehøytiden. Det er mange som har juleferie og det er høysesong for overnattingsstedene. 

Morgen i Galle. 

Frokost på takterrassen. Det begynner å gå mot slutten av sykkelturen vår og driveren av dette vertshuset er interessert i å kjøpe syklene våre. Vi tar ikke noen overpris, syklene har forlengst gitt oss mer verdi i opplevelser enn det vi betalte i kroner og ører. 

Vi stopper opp og hilser på mor og datter. Det er lett å komme i kontakt med singalesere når vi kommer på sykkel. Det blir som oftest «how are you?» og «what’s your name?». Vi får nesten alltid spørsmålet «where are you going?». Noen spør nok fordi de tror vi er på ville veier. Og det er jo ikke alltid vi vet helt hvor vi skal. 

Når vi velger gåmann på Google maps vet vi aldri hvordan type vei den sender oss på. Her kommer vi til en sti som tar oss gjennom det vi føler er et jungelområde. 

Frodig og grønt, fint beite for kua.



Klesvasken til tørk i palmeskogen. 

Husfasade med mange krukker og planter. De er veldig flinke til å pynte opp med blomster og busker av alle slag. 

Vi nærmer oss Hikkaduwa og sykler forbi en fargerik båthavn. Her er det dekorerte båter i alle regnbuens farger. 

En båt som kommer inn og skal på plass. 

Vi rekker en tur på stranda etter etappen i dag også. 

Det blir en utrolig flott solnedgang i Hikkaduwa denne kvelden. 

Ved kysten i Tangalle og jul i Mirissa

Vi ser havet igjen etter tre uker på tur, himmelen er blå og sola varmer godt. Første natta bor vi på et akkurat passe lite gjestehus. Her har de åtte rom, flott hage, basseng, sjøutsikt, deilig bris og trivelige ansatte. Vi har egentlig lyst å bli en dag til på denne plassen men det er dessverre fullt så vi fortsetter videre.

Avslapning ved bassengkanten på ei solseng er himmelsk etter å ha syklet 60 kilometer i stekende sol. Ananthaya beach heter det her og vil være et av de stedene vi vil reise tilbake til neste gang vi er i Sri Lanka. 

Vi sykler stort sett hver dag og kommer derfor innom veldig mange forskjellige hoteller og gjestehus. Vi liker aller best de stedene som ikke er så store, der er atmosfæren som oftest både mer intim og personlig. 

Etter frokost pakker vi som vanlig sakene våre på syklene og finner en fin sykkelrute på Google maps. Vi er i et område rundt en småby som heter Tangalle og i dag legger vi ut på turens korteste etappe: 16 kilometer. 

Advarsel om kokosnøtter som kan falle ned fra oven er reell. Vi har heldigvis sluppet unna men i hele Sri Lanka er det mye palmetrær og de bugner av modne kokosnøtter! 

Vi liker rytmen med å være på sykkeltur. Kombinasjonen av å sykle noen timer om dagen og samtidig oppleve mye underveis og stadig komme fram til nye steder gjør at vi slipper å bli rastløse underveis.

Strandliv i Tangalle. 

Dagene med tåke og regn er byttet ut med sol og skyfri himmel. 

Det nærmer seg jul og vi skal treffe Stig Ove og Tore igjen for å feire jul sammen. De befinner seg i Mirissa, noen mil lengre nord for der vi er nå.

Vi koser oss for hver sykkeletappe vi får med oss ved kysten også. Vi trodde det ville bli vanskeligere å komme seg bort fra hovedveiene her, men gang på gang blir vi positivt overrasket over hvor godt utbygd veinettet her er. 

Det blir et gledelig gjensyn med disse to karene! Vi drar på en italiensk restaurant og tar en runde med vårt nye favorittreisespill: Trails of Tucana. Det kan vi anbefale som feriespill.

Mirissa byr på det som hele sør- øst kysten i Sri Lanka byr på: flotte strender og turkise bølger. 

Strandvolleyball får vi også med oss. Nydelig sand å spille i.

Her ligger vi på rekke og rad og synes vi har det veldig bra.

Stig Ove og Tore har vært her en del dager og de har brukt tiden til blant annet surfing. I dag drar vi til Weligama beach så de får prøve surfebølgene her også. Weligama er ei veldig populær strand for ferske surfere. De klarer seg godt og får med seg flere bølger. 

I dag er det 24.desember og vi finner et sted hvor de har pyntet for kvelden og tilbyr en flott buffet. Her får vi alt fra Sri Lankaspesialiteter som curry til vår juletradisjon med ribbe. Ribba er det eneste denne kvelden som minner om hjemlige juletradisjoner. Og det er ikke så rart, her er majoriteten buddhister så julefeiring her feires med et stort sett kommersielt fokus. «Silent night» er byttet ut med fyrverkeri og basslyden fra de mange stedene langs stranda som har satt alle sine julekluter til denne kvelden. Heldigvis har jeg Ipad med på turen og kan se en juleepisode som tar meg inn i julefortellingen også. Julen er spesiell uansett om vi er hjemme i Norge eller langt unna i en annen kultur. 

Etter to netter i Mirissa er vi på veien med syklene igjen. Stig Ove og Tore blir igjen i Mirissa for å surfe videre. De blir nok ganske flinke. Anders og jeg er flinkere til å sykle enn å surfe. Vi prøvde såvidt forrige gang vi var her. 

En stopp langs ruta i dag også. Vi skal sykle til byen Galle i dag, cirka fire mil unna.
 
Lotteri er populært, og i dag kjøper vi et par lodd fra denne dama. Hun forklarer oss at trekningen foregår på tv neste kveld klokka 17.30, eller vi kan sjekke på ei nettside. Vi betaler omtrent to kroner og får to lodd. Vi vet ikke hvilke premier det er snakk om, men det kan jo hende vi har lykken med oss?

 Sykkelkjedene våre skriker etter olje og vi stopper når vi ser et skilt der det står «Oil center». Dette senteret på kanskje 10 kvadratmeter eies av en trivelig og hjelpsom mann som kjapt tar et desilitermål med olje og gjør kjedene så god som ny.

Herr og fru på vei hjem fra handletur. Paraplyen er alltid med. Den beskytter både mot sol og regn.

Framme i Galle og «Galle Dew guesthouse». Denne byen ble bygd opp av portugiserne og videreført av nederlenderne og var en viktig havn i sin tid. Rundt hele byen er det bygd opp en solid bymur og under tsunamien i 2004 var det denne muren som tok støten fra de enorme bølgene som slo inn og byen ble berget. Gjestehuset har en takterrasse og etter dusj og lunsj lar vi syklene stå og slentrer gatelangs i denne byen som nesten får oss til å føle at vi plutselig er løftet ut av Sri Lanka og til en europeisk småby. 

Filmsnutter: