Ved kysten i Tangalle og jul i Mirissa

Vi ser havet igjen etter tre uker på tur, himmelen er blå og sola varmer godt. Første natta bor vi på et akkurat passe lite gjestehus. Her har de åtte rom, flott hage, basseng, sjøutsikt, deilig bris og trivelige ansatte. Vi har egentlig lyst å bli en dag til på denne plassen men det er dessverre fullt så vi fortsetter videre.

Avslapning ved bassengkanten på ei solseng er himmelsk etter å ha syklet 60 kilometer i stekende sol. Ananthaya beach heter det her og vil være et av de stedene vi vil reise tilbake til neste gang vi er i Sri Lanka. 

Vi sykler stort sett hver dag og kommer derfor innom veldig mange forskjellige hoteller og gjestehus. Vi liker aller best de stedene som ikke er så store, der er atmosfæren som oftest både mer intim og personlig. 

Etter frokost pakker vi som vanlig sakene våre på syklene og finner en fin sykkelrute på Google maps. Vi er i et område rundt en småby som heter Tangalle og i dag legger vi ut på turens korteste etappe: 16 kilometer. 

Advarsel om kokosnøtter som kan falle ned fra oven er reell. Vi har heldigvis sluppet unna men i hele Sri Lanka er det mye palmetrær og de bugner av modne kokosnøtter! 

Vi liker rytmen med å være på sykkeltur. Kombinasjonen av å sykle noen timer om dagen og samtidig oppleve mye underveis og stadig komme fram til nye steder gjør at vi slipper å bli rastløse underveis.

Strandliv i Tangalle. 

Dagene med tåke og regn er byttet ut med sol og skyfri himmel. 

Det nærmer seg jul og vi skal treffe Stig Ove og Tore igjen for å feire jul sammen. De befinner seg i Mirissa, noen mil lengre nord for der vi er nå.

Vi koser oss for hver sykkeletappe vi får med oss ved kysten også. Vi trodde det ville bli vanskeligere å komme seg bort fra hovedveiene her, men gang på gang blir vi positivt overrasket over hvor godt utbygd veinettet her er. 

Det blir et gledelig gjensyn med disse to karene! Vi drar på en italiensk restaurant og tar en runde med vårt nye favorittreisespill: Trails of Tucana. Det kan vi anbefale som feriespill.

Mirissa byr på det som hele sør- øst kysten i Sri Lanka byr på: flotte strender og turkise bølger. 

Strandvolleyball får vi også med oss. Nydelig sand å spille i.

Her ligger vi på rekke og rad og synes vi har det veldig bra.

Stig Ove og Tore har vært her en del dager og de har brukt tiden til blant annet surfing. I dag drar vi til Weligama beach så de får prøve surfebølgene her også. Weligama er ei veldig populær strand for ferske surfere. De klarer seg godt og får med seg flere bølger. 

I dag er det 24.desember og vi finner et sted hvor de har pyntet for kvelden og tilbyr en flott buffet. Her får vi alt fra Sri Lankaspesialiteter som curry til vår juletradisjon med ribbe. Ribba er det eneste denne kvelden som minner om hjemlige juletradisjoner. Og det er ikke så rart, her er majoriteten buddhister så julefeiring her feires med et stort sett kommersielt fokus. «Silent night» er byttet ut med fyrverkeri og basslyden fra de mange stedene langs stranda som har satt alle sine julekluter til denne kvelden. Heldigvis har jeg Ipad med på turen og kan se en juleepisode som tar meg inn i julefortellingen også. Julen er spesiell uansett om vi er hjemme i Norge eller langt unna i en annen kultur. 

Etter to netter i Mirissa er vi på veien med syklene igjen. Stig Ove og Tore blir igjen i Mirissa for å surfe videre. De blir nok ganske flinke. Anders og jeg er flinkere til å sykle enn å surfe. Vi prøvde såvidt forrige gang vi var her. 

En stopp langs ruta i dag også. Vi skal sykle til byen Galle i dag, cirka fire mil unna.
 
Lotteri er populært, og i dag kjøper vi et par lodd fra denne dama. Hun forklarer oss at trekningen foregår på tv neste kveld klokka 17.30, eller vi kan sjekke på ei nettside. Vi betaler omtrent to kroner og får to lodd. Vi vet ikke hvilke premier det er snakk om, men det kan jo hende vi har lykken med oss?

 Sykkelkjedene våre skriker etter olje og vi stopper når vi ser et skilt der det står «Oil center». Dette senteret på kanskje 10 kvadratmeter eies av en trivelig og hjelpsom mann som kjapt tar et desilitermål med olje og gjør kjedene så god som ny.

Herr og fru på vei hjem fra handletur. Paraplyen er alltid med. Den beskytter både mot sol og regn.

Framme i Galle og «Galle Dew guesthouse». Denne byen ble bygd opp av portugiserne og videreført av nederlenderne og var en viktig havn i sin tid. Rundt hele byen er det bygd opp en solid bymur og under tsunamien i 2004 var det denne muren som tok støten fra de enorme bølgene som slo inn og byen ble berget. Gjestehuset har en takterrasse og etter dusj og lunsj lar vi syklene stå og slentrer gatelangs i denne byen som nesten får oss til å føle at vi plutselig er løftet ut av Sri Lanka og til en europeisk småby. 

Filmsnutter: