onsdag 25. desember 2019

Neste stopp Dalat!

Ny morgen og ny sykkeletappe venter. Etappen i går krevde sitt av muskler og moral, og i dag skal vi enda høyere opp i fjella. I dag skal vi ende opp på 1500 moh  i byen Dalat. Dette var byen de franske kolonistene bygde for å ha et sted å flykte til når sommeren ble for varm ved kysten. Byen er kjent for kaffeproduksjon og også grønnsaksproduksjon. 

Vi nyter frokosten i nydelige omgivelser.

Det tar ikke lang tid før sulten melder seg og vi slår oss ned på en av de mange gaterestaurantene som serverer vietnamesisk suppe. Dette gir litt mer energi enn det ene egget vi spiste til frokost. 

Sjarmerende og livlige småbyer underveis. 

Skolebarn som stiller villig opp for foto. 

Vi skal sykle over 70 kilometer i dag også så en lunsjpause må vi ha. Det er ikke mangel på spisesteder og med litt undervisning fra de lokale greier vi å spise maten sånn den er tenkt. Av all maten vi spiser her i Vietnam er vi ganske enstemmig i at gatematen er den beste.


Vi drikker liter på liter med juice og vann for å holde koken i varmen. De første mila på denne etappen er litt opp og ned men også en del flate strekker. Stemningen blant oss tre syklister er preget av minnet etter klatringen i går, vel vitende om at vi i dag skal opp flere hundremeter innen vi når Dalat. 

Når det er cirka 25 kilometer igjen tar vi en stopp for å se på en gedigen buddha og en foss. Anders er den eneste i reisefølget som ikke ser mørkt på oppstigningen til Dalat, Stig Ove klatrer opp innvendig i buddhaen, kanskje i håp om å mobilisere krefter og Kristine drømmer om å ta en av de mange bussene som kjører forbi i retning Dalat.


Etter en del overtalelse og psykisk støtte er tre syklister igjen samlet og alle har som mål å ende opp i Dalat på sykkel. Her er en flott lavendeleng. 


Vi avtaler at vi stopper opp etter hver andre kilometer underveis i oppstigninga. Spesielt viktig er dette for oss to som var litt mutte i starten. Vi tråkker og tråkker og heldigvis har sola forsvunnet bak en stor sky så temperaturen er på vårt lag. Etter en del nye kilometer er utrolig nok alle tre kommet helt til topps!! Da er det bare åtte kilometer igjen til hotellet. Vi blir da med i virvaret av mopeder, biler og busser som forserer de samme gatene som oss. Det ser kaotisk ut men alle tar litt hensyn til hverandre og trafikken glir utrolig smidig. 





Sjelden har en hamburger smakt så godt som i kveld.
Syklene parkeres ved hotellet og der skal de få hvile noen dager. Nå er det siesta!!




tirsdag 24. desember 2019

I kaffeplantasjens rike


To syklister er blitt til tre! Velkommen Stig Ove!
Med sykkelvesker på syklene, hjelmer på hodet og Google maps på telefonen er vi klare for en etappe som skal vise seg å bli både flottere, lengre og tøffere enn vi aner når dette bildet blir tatt...

To fettere. Venner og konkurrenter!

Vi starter på 800 moh og skal ende opp på 1000 moh. Vi vet at landskapet går en del opp og ned men hvor galt kan det være når vi bare skal opp til 1000 meter? 
Vi oppdager at turen er 80 kilometer og ikke 60 som vi først trodde. To mil fra eller til, hva er vel det?

Frukt- og grønnsaksselgere er et vanlig syn langs veien. 

Uansett hvor vi snur og vender oss i dag er fargen fortsatt grønn og vegetasjonen er kaffe- og turbusker. Små landsbyer er som plassert av en kunstner, de passer perfekt inn! 



Kaffe i massevis! Klimaet her oppe i høyden i Vietnam er ypperlig for kaffedyrking. Dette er en viktig inntektskilde for Vietnam. 
Terrenget går opp og ned hele veien og i en av bakkene får vi kjærkommen drahjelp fra en traktor. 

Filmsnutt: Drahjelp


Slitne syklister vet å sette pris på alle goder underveis. På dette bildet er vi fortsatt lykkelig uvitende om hva som venter oss om noen kilometer. 

Etter en herlig stund i hengekøya får vi servert lunsjen vår. 
Den første mila suser vi nedover fjellsida på flotte veier og ender nede i dalen. Flott opplevelse men logikken forteller oss at etter nedstigning venter oppstigning. De neste 6,6 kilometerne går det BARE oppover. Klokka er 13 og sola lever i beste velgående. Anders blir førstemann på toppen og tar på seg jobben som kameramann for å fange øyeblikkene når Stig Ove og til slutt Kristine når toppen. Der er det utrolig nok en slags kafé og vi blir ønsket velkommen med den deiligste vannmelon.





Etter litt restitusjon fra klatringen har vi kommet i flatere omgivelser. Det begynner å gå mot sen ettermiddag og lyset er på sitt aller fineste. Fin er veien vi sykler på også så lenge vi følger den anbefalte ruta som Anders har sett ut. Men nå har vi en ny navigatør med på laget. Stig Ove plotter inn ruta på Google maps etter hvor det er mulig å gå til fots. Tanken er at da opplever vi enda mer kulturlandskap. 




Det starter veldig bra med en asfaltert liten vei gjennom banantrær og enda mer kaffeplantasjer. Så svinger Stig Ove til høyre og da er det slutt på asfalt og slett sti en stund. Men mye flott kulturlandskap! 

De siste 12 kilometerne viser seg å være en fantastisk avslutning på en allerede ubeskrivelig flott sykkeletappe. 


Filmsnutt: Kveldsstemning i kafferiket


I beste solnedgangstid dukker porten til overnattingsstedet opp! Vi er igjen sultne, skitne og slitne men er ikke i tvil om at vi elsker livet som sykkelturister og de opplevelsene det medfører!


mandag 23. desember 2019

Fra kysten mot fjellene!


Etter noen ganske rolige dager ved kysten er det nå på tide å bevege seg innover i landet mot fjellene. Det er fortsatt varme dager uten en sky på himmelen så drikkestopper blir det mange av. Det er svært mange vietnamesere som kan like få engelske gloser som vi kan vietnamesiske. Dette resulterer ganske ofte i at vi ikke helt vet hva vi har bestilt før det er servert. Da kan det bli både to og tre bestillinger før vi får det vi vil ha. 



Vi treffer mange trivelige mennesker og selv om språkutvekslingen er minimal kan vi alltid smile.

I dag skal vi sykle fra kysten og cirka 70 kilometer inn i landet. Vi tar en stopp midt på dagen for å spise. Her har vi heller ikke kontroll på bestillingen og når vi tror vi er ferdige med å spise kommer de med enda flere retter! Vi tenker at da er det bare å spise videre, vi trenger all den energien vi kan få. 

Ved en av drikkestasjonene kommer vi over en sykkelbutikk. Anders bestemmer seg for å kjøpe et komfortsete til sykkelen. Google translate gjør igjen god nytte for seg og etter litt prøving er et nytt sete på plass og bakenden får et mykere alternativ til det opprinnelige harde.



Kristine kjøper sukkerrørjuice mens Anders oppgraderer sykkelen sin.

To meget godt fornøyde gutter når setet er på plass og kunden er veldig glad!

Sykler lykkelig videre.


Vi beveger oss lengre og lengre utenom allfarvei i dag. Vanligvis bestiller vi overnatting litt på forhånd men det eneste hotellalternativet denne natten er et som er registrert på Google maps men kan ikke bestilles på forhånd. Vi tar sjansen på at det er ledig rom og fortsatt er oppe og går. Etter litt navigering ser vi til slutt skiltet med hotellnavnet. Ledig rom har de også. 

Dette lille motellet viser seg å være drevet av et utrolig trivelig ektepar. Null engelsk men hundre prosent godt humør. Med litt gestikulering får vi kommunisert at vi i tillegg til rom trenger mat. Mannen skriver «18» på en papirlappe så da antar vi at om et par timer skjer det noe som involverer mat. Klokka er nå cirka halv fem så vi tar en velfortjent dusj og er forberedt på å måtte ta drosje eller lignende for å få mat. Men neida, når klokka er seks går vi ut og det viser seg at kona har kjørt med scooteren sin og ordnet take away mat til oss. 

Hun viser oss hvordan vi skal blande sammen de ulike greiene og guider oss trygt gjennom måltidet. Vi bruker samtalefunksjonen på Google translate og vi har en aldri så liten samtale med henne. Vi snakker inn på engelsk og hun på vietnamesisk. Alle tiders! Noen smårare setninger blir det underveis men vi får vite at hun har to barn og noen barnebarn. Vi tror vi greier å formidle at vi setter stor pris på at hun ordnet middag for oss. Etter middagen ser vi en film før vi slokner. I morgen venter en etappe på nesten 90 kilometer og vi må starte kl 06 for å klare etappen.


Filmsnutt: middag


Morgenfugler! Klokka er kvart over seks og vi har vårt første stopp for å spise frokost. I dag blir frokosten vietnamesisk suppe og så langt er dette det beste måltidet vi har spist her.

Det tar bare et par minutter før suppa er servert. Møblementet er nok helst beregnet på små og lette vietnamesere og jenta bak i bildet klarer ikke å slutte å le av synet når to ganske langbeinte skal sette seg ned på disse minikrakkene. Men vi finner balansen og det går bra!

Vi er ikke alene om å starte dagen tidlig. Temperaturen er nydelig og helt perfekt for å tilbakelegge noen kilometer før sola tar skikkelig tak.

Grønt og frodig landskap.

Midt på dagen er det på tide med en god pause og noe kaldt å drikke. Vi digger kulturen de har for hengekøyer. Vi finner oss hver vår køye i skyggen og kjenner at livet som sykkelturister er helt strålende. 

Her tester vi selfiestanga vi kjøpte før vi dro på tur. 
Når vi kommer litt opp i høyden kommer vi også til kaffe- og teplantasjer. Blader og bær skal tørkes og hva er vel bedre enn å spre disse utover en presenning og la de tørke på veien? Busser og lastebiler kjører fint forbi uten at en eneste kaffebønne ser ut til å ta skade av å ligge nettopp der.

Selv om temperaturen kryper over 30 grader et det en fryd å sykle i dette landskapet. Fargen er grønn!



Vi trenger mat men finner ingen restaurant eller kafé. Vi stopper ved en dagligvarebutikk og her blir vi godt tatt vare på. Mor, far og datter sørger for at vi drar herfra med ny energi. Vi får sette oss ned ved pausebordet deres og vi blir servert både varm mat og kald drikke. 




Målet for denne dagen er en liten by som heter Bao Loc. Der skal vi treffe Stig Ove, fetteren til Anders. Han landet i Saigon i går og dro rett til Bao Loc. Nå har han kjøpt seg sykkel og klar for å være med oss et par uker. Stig Ove er en kreativ og impulsiv mann og vil garantert tilføre nye dimensjoner til sykkelturen vår. Følg med vider=)