God morgen fra Sao Mai, hotellet vårt 65 kilometer fra Ho Chi Minh. Tidsforskjellen på seks timer fra Norge gjør sitt for at dette ble en søvnløs natt for Kristine. Men dagen begynner med blå himmel og frokost kl 07 og vi føler oss klare for å sykle videre.
I dag er planen å sykle ca 40 kilometer, til et sted som heter Ho Tram.
Litt over 08 er vi på syklene og selv om det er tidlig søndag morgen er det lite som minner om søndagsmorgenstemning. Her sover de ikke bort morgentimene, både mopedister og gatekaféene er i full sving.
Der det er mennesker er det også en gatekafé! Stolene og bordene er i ministørrelse så det er plass til mange.
Utover formiddagen livner det enda mer til i gatebildet. Et stort opptog med musikk og helstekte griser som bæres inn til et tempel. Vi blir vennlig vist hvor vi kan stå med syklene våre. Engelsk står ikke veldig sterkt her og det er ikke helt enkelt å få tak i akkurat hva som foregår men det ser ut for at de ofrer gaver til gudene sine.
Vi har tatt lærdom av første etappe og stopper for å spise lunsj. Vi havner på en av de mange gaterestaurantene som serverer vietnamesisk suppe, pho. Det er ulike typer buljongblandinger med nudler, gjerne kjøtt pluss masse friske urter og grønnsaker som vi selv legger i buljongen.
Denne dama har drevet stedet i to måneder. Hun forteller oss at hun og hennes greske mann eide en gresk restaurant i Saigon men husleia ble alt for dyr og livet alt for travelt der.
Drikkepause med bubble ice tea. Nydelig!
Etter cirka 30 kilometer er vi ved kysten! For oss som har havet som nabo hver dag er dette et herlig syn!
Venninnegjeng på piknik.
Tid for lunsj for arbeidsdamer.
Denne karakteristiske hatten er et vanlig syn å se på vietnamesiske damer. Den er både elegant og en smart solbeskytter.
Gnikselyder på Anders sin sykkel som må sjekkes.
Frokostbord. Mange spiser frokosten sin ute på gata. Her er det sunne grønnsaker, suppe og kjøtt.
Flott dame som poserer villig for fotografen!
Folk bor tett i tett og klesvasken henges til tørk der det er plass i gata.
Det er fortsatt tidlig på morgenen men gatene vibrerer med herlig liv.
Kuleste typen i gata!
Vi tråkker oss gjennom sjarmerende småbyer men for hver kilometer går det treigere og treigere med Kristine. Alt kan nok ikke forklares med jetlag, og det skal vise seg å stemme. Ingen garanti for ikke å bli syk på tur og de neste to dagene tilbringes sovende. Litt kjedelig reiseselskap for Anders.
Etter dvalen kan vi begge endelig nyte det deilige bassenget på Carmelina Resort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar