Ny morgen og ny sykkeletappe venter. Etappen i går krevde sitt av muskler og moral, og i dag skal vi enda høyere opp i fjella. I dag skal vi ende opp på 1500 moh i byen Dalat. Dette var byen de franske kolonistene bygde for å ha et sted å flykte til når sommeren ble for varm ved kysten. Byen er kjent for kaffeproduksjon og også grønnsaksproduksjon.
Vi skal sykle over 70 kilometer i dag også så en lunsjpause må vi ha. Det er ikke mangel på spisesteder og med litt undervisning fra de lokale greier vi å spise maten sånn den er tenkt. Av all maten vi spiser her i Vietnam er vi ganske enstemmig i at gatematen er den beste.
Vi drikker liter på liter med juice og vann for å holde koken i varmen. De første mila på denne etappen er litt opp og ned men også en del flate strekker. Stemningen blant oss tre syklister er preget av minnet etter klatringen i går, vel vitende om at vi i dag skal opp flere hundremeter innen vi når Dalat.
Når det er cirka 25 kilometer igjen tar vi en stopp for å se på en gedigen buddha og en foss. Anders er den eneste i reisefølget som ikke ser mørkt på oppstigningen til Dalat, Stig Ove klatrer opp innvendig i buddhaen, kanskje i håp om å mobilisere krefter og Kristine drømmer om å ta en av de mange bussene som kjører forbi i retning Dalat.
Etter en del overtalelse og psykisk støtte er tre syklister igjen samlet og alle har som mål å ende opp i Dalat på sykkel. Her er en flott lavendeleng.
Vi avtaler at vi stopper opp etter hver andre kilometer underveis i oppstigninga. Spesielt viktig er dette for oss to som var litt mutte i starten. Vi tråkker og tråkker og heldigvis har sola forsvunnet bak en stor sky så temperaturen er på vårt lag. Etter en del nye kilometer er utrolig nok alle tre kommet helt til topps!! Da er det bare åtte kilometer igjen til hotellet. Vi blir da med i virvaret av mopeder, biler og busser som forserer de samme gatene som oss. Det ser kaotisk ut men alle tar litt hensyn til hverandre og trafikken glir utrolig smidig.
Sjelden har en hamburger smakt så godt som i kveld.
Vi nyter frokosten i nydelige omgivelser.
Det tar ikke lang tid før sulten melder seg og vi slår oss ned på en av de mange gaterestaurantene som serverer vietnamesisk suppe. Dette gir litt mer energi enn det ene egget vi spiste til frokost.
Sjarmerende og livlige småbyer underveis.
Skolebarn som stiller villig opp for foto.
Det tar ikke lang tid før sulten melder seg og vi slår oss ned på en av de mange gaterestaurantene som serverer vietnamesisk suppe. Dette gir litt mer energi enn det ene egget vi spiste til frokost.
Sjarmerende og livlige småbyer underveis.
Skolebarn som stiller villig opp for foto.
Vi skal sykle over 70 kilometer i dag også så en lunsjpause må vi ha. Det er ikke mangel på spisesteder og med litt undervisning fra de lokale greier vi å spise maten sånn den er tenkt. Av all maten vi spiser her i Vietnam er vi ganske enstemmig i at gatematen er den beste.
Vi drikker liter på liter med juice og vann for å holde koken i varmen. De første mila på denne etappen er litt opp og ned men også en del flate strekker. Stemningen blant oss tre syklister er preget av minnet etter klatringen i går, vel vitende om at vi i dag skal opp flere hundremeter innen vi når Dalat.
Når det er cirka 25 kilometer igjen tar vi en stopp for å se på en gedigen buddha og en foss. Anders er den eneste i reisefølget som ikke ser mørkt på oppstigningen til Dalat, Stig Ove klatrer opp innvendig i buddhaen, kanskje i håp om å mobilisere krefter og Kristine drømmer om å ta en av de mange bussene som kjører forbi i retning Dalat.
Etter en del overtalelse og psykisk støtte er tre syklister igjen samlet og alle har som mål å ende opp i Dalat på sykkel. Her er en flott lavendeleng.
Vi avtaler at vi stopper opp etter hver andre kilometer underveis i oppstigninga. Spesielt viktig er dette for oss to som var litt mutte i starten. Vi tråkker og tråkker og heldigvis har sola forsvunnet bak en stor sky så temperaturen er på vårt lag. Etter en del nye kilometer er utrolig nok alle tre kommet helt til topps!! Da er det bare åtte kilometer igjen til hotellet. Vi blir da med i virvaret av mopeder, biler og busser som forserer de samme gatene som oss. Det ser kaotisk ut men alle tar litt hensyn til hverandre og trafikken glir utrolig smidig.
Sjelden har en hamburger smakt så godt som i kveld.
Syklene parkeres ved hotellet og der skal de få hvile noen dager. Nå er det siesta!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar