Etter noen ganske rolige dager ved kysten er det nå på tide å bevege seg innover i landet mot fjellene. Det er fortsatt varme dager uten en sky på himmelen så drikkestopper blir det mange av. Det er svært mange vietnamesere som kan like få engelske gloser som vi kan vietnamesiske. Dette resulterer ganske ofte i at vi ikke helt vet hva vi har bestilt før det er servert. Da kan det bli både to og tre bestillinger før vi får det vi vil ha.
Vi treffer mange trivelige mennesker og selv om språkutvekslingen er minimal kan vi alltid smile.
I dag skal vi sykle fra kysten og cirka 70 kilometer inn i landet. Vi tar en stopp midt på dagen for å spise. Her har vi heller ikke kontroll på bestillingen og når vi tror vi er ferdige med å spise kommer de med enda flere retter! Vi tenker at da er det bare å spise videre, vi trenger all den energien vi kan få.
Ved en av drikkestasjonene kommer vi over en sykkelbutikk. Anders bestemmer seg for å kjøpe et komfortsete til sykkelen. Google translate gjør igjen god nytte for seg og etter litt prøving er et nytt sete på plass og bakenden får et mykere alternativ til det opprinnelige harde.
Kristine kjøper sukkerrørjuice mens Anders oppgraderer sykkelen sin.
To meget godt fornøyde gutter når setet er på plass og kunden er veldig glad!
Sykler lykkelig videre.
Vi beveger oss lengre og lengre utenom allfarvei i dag. Vanligvis bestiller vi overnatting litt på forhånd men det eneste hotellalternativet denne natten er et som er registrert på Google maps men kan ikke bestilles på forhånd. Vi tar sjansen på at det er ledig rom og fortsatt er oppe og går. Etter litt navigering ser vi til slutt skiltet med hotellnavnet. Ledig rom har de også.
Dette lille motellet viser seg å være drevet av et utrolig trivelig ektepar. Null engelsk men hundre prosent godt humør. Med litt gestikulering får vi kommunisert at vi i tillegg til rom trenger mat. Mannen skriver «18» på en papirlappe så da antar vi at om et par timer skjer det noe som involverer mat. Klokka er nå cirka halv fem så vi tar en velfortjent dusj og er forberedt på å måtte ta drosje eller lignende for å få mat. Men neida, når klokka er seks går vi ut og det viser seg at kona har kjørt med scooteren sin og ordnet take away mat til oss.
Hun viser oss hvordan vi skal blande sammen de ulike greiene og guider oss trygt gjennom måltidet. Vi bruker samtalefunksjonen på Google translate og vi har en aldri så liten samtale med henne. Vi snakker inn på engelsk og hun på vietnamesisk. Alle tiders! Noen smårare setninger blir det underveis men vi får vite at hun har to barn og noen barnebarn. Vi tror vi greier å formidle at vi setter stor pris på at hun ordnet middag for oss. Etter middagen ser vi en film før vi slokner. I morgen venter en etappe på nesten 90 kilometer og vi må starte kl 06 for å klare etappen.
Filmsnutt: middag
Morgenfugler! Klokka er kvart over seks og vi har vårt første stopp for å spise frokost. I dag blir frokosten vietnamesisk suppe og så langt er dette det beste måltidet vi har spist her.
Det tar bare et par minutter før suppa er servert. Møblementet er nok helst beregnet på små og lette vietnamesere og jenta bak i bildet klarer ikke å slutte å le av synet når to ganske langbeinte skal sette seg ned på disse minikrakkene. Men vi finner balansen og det går bra!
Vi er ikke alene om å starte dagen tidlig. Temperaturen er nydelig og helt perfekt for å tilbakelegge noen kilometer før sola tar skikkelig tak.
Grønt og frodig landskap.
Midt på dagen er det på tide med en god pause og noe kaldt å drikke. Vi digger kulturen de har for hengekøyer. Vi finner oss hver vår køye i skyggen og kjenner at livet som sykkelturister er helt strålende.
Her tester vi selfiestanga vi kjøpte før vi dro på tur.
Morgenfugler! Klokka er kvart over seks og vi har vårt første stopp for å spise frokost. I dag blir frokosten vietnamesisk suppe og så langt er dette det beste måltidet vi har spist her.
Det tar bare et par minutter før suppa er servert. Møblementet er nok helst beregnet på små og lette vietnamesere og jenta bak i bildet klarer ikke å slutte å le av synet når to ganske langbeinte skal sette seg ned på disse minikrakkene. Men vi finner balansen og det går bra!
Vi er ikke alene om å starte dagen tidlig. Temperaturen er nydelig og helt perfekt for å tilbakelegge noen kilometer før sola tar skikkelig tak.
Grønt og frodig landskap.
Midt på dagen er det på tide med en god pause og noe kaldt å drikke. Vi digger kulturen de har for hengekøyer. Vi finner oss hver vår køye i skyggen og kjenner at livet som sykkelturister er helt strålende.
Her tester vi selfiestanga vi kjøpte før vi dro på tur.
Når vi kommer litt opp i høyden kommer vi også til kaffe- og teplantasjer. Blader og bær skal tørkes og hva er vel bedre enn å spre disse utover en presenning og la de tørke på veien? Busser og lastebiler kjører fint forbi uten at en eneste kaffebønne ser ut til å ta skade av å ligge nettopp der.
Selv om temperaturen kryper over 30 grader et det en fryd å sykle i dette landskapet. Fargen er grønn!
Vi trenger mat men finner ingen restaurant eller kafé. Vi stopper ved en dagligvarebutikk og her blir vi godt tatt vare på. Mor, far og datter sørger for at vi drar herfra med ny energi. Vi får sette oss ned ved pausebordet deres og vi blir servert både varm mat og kald drikke.
Målet for denne dagen er en liten by som heter Bao Loc. Der skal vi treffe Stig Ove, fetteren til Anders. Han landet i Saigon i går og dro rett til Bao Loc. Nå har han kjøpt seg sykkel og klar for å være med oss et par uker. Stig Ove er en kreativ og impulsiv mann og vil garantert tilføre nye dimensjoner til sykkelturen vår. Følg med vider=)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar