Gleden av å komme fram til behagelige overnattingssteder føles ekstra stor når vi ankommer med sykkel. Etter noen mil med tråkking er opplevelsen av å bli møtt med en frisk og kald velkomstdrink og synet av basseng uslåelig.
Antanaya Chilaw er et av de stedene det er behagelig å komme til. Her er morgenstemning fra balkongen vår. Nede på stranden er det fiskere som ordner med både båtene og fiskegarnene sine.
Som vanlig spiser vi frokost før vi tar fatt på dagens etappe. Det spesielle med dagens frokost er en selvinnbudt orrhane som gjester bordet vårt. Den spaserer håpefullt rundt beina våre i tro om å få noen godsaker. Den skjønner etterhvert at det er ingenting å hente og med kelnerens innsats i tillegg tusler den til slutt avgårde.
Sri Lanka er et godt sted å være sykkelturist. Både menneskene og naturen gjør denne turen til en fryd. Det er mange småveier å velge mellom og trafikken på disse veiene er rolig. Takk igjen til Google maps for meget detaljerte tegninger.
Vi er ikke alene om å sykle. Det virker som sykkelen er et vanlig framkomstmiddel både for skolebarn og arbeidere. Vi sykler gjennom store åpne landskap med rismarker. Mye av arbeidet på risåkrene foregår manuelt men vi ser også en del motordrevne ploger og også ganske mange Massey Ferguson.
Nevnte i et tidligere innlegg i bloggen at veiene er fine og asfalterte. Den beskrivelsen er gyldig for mange av veiene men ikke denne. Men vi har god tid og humper avgårde i kanskje sju kilometer i timen.
Hadde bloggen hatt egenskapen å formidle duft hadde denne bloggen hatt duften av syrin, roser, liljer og alle andre deilige dufter bare naturen kan by på. Blomster og busker overalt bugner av rosa, lilla, røde og gule farger.
Etter noen timer med varme og veistøv er det endelig tid for lunsj. Stekt ris med kylling er av det vi har erfart den mest vanlige lunsjretten. Når bestillingen er unnagjort får vi øye på vannkranen. Den blir et kjærkomment innslag i pausen. Rennende vann til å vaske ansikt, hender og føtter. Herlig! Risen og kyllingen inntas i rekordfart på grunn av en hær med fluer som har bestemt seg for å holde oss med selskap. Vi vil mye heller være alene men fluene vinner og det beste vi kan gjøre er å forsvinne så fort maten er fortært. Tenk at så små vesen har så stor makt!
Da britene under kolonitiden bygde jernbane i Sri Lanka hadde de antakelig ikke sett for seg at det en dag skulle dukke opp blomsterbutikk 1 meter fra togskinnene. Det velbrukte slagordet om å ikke se begrensinger men muligheter vil jeg si denne blomsterhandleren lever ut i praksis. Fornøyelig syn.
Etter nesten 70 kilometer er vi endelig framme ved dagens mål: Yapahuwa paradise hotel. Hotellfasaden er flott, men for oss er det viktigere at de tilbyr både mat og basseng. Da er livet godt for to slitne syklister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar