Opp og ned på Bali!

Vi blir et par netter på nordkysten og får hvilt både lårmuskler og de fleste andre muskler. I dag skal vi sykle noen kilometer videre vestover langs nordkysten av Bali. Etter cirka 15 kilometer skal vi ta av fra hovedveien og sykle opp mot vulkanen Bratan på 1400 meter. Første stopp bli imidlertid på et lite verksted for å fikse Stig Ove sin sykkelveske. 

Anders gjør bra research før etappen og finner som alltid flotte, interessante veier langt fra hovedveiens travle trafikk. Det er mye hyggeligere å møte menneskene som bor rundt omkring på Bali enn å møte tungtrafikken som skal i full fart fra a til b. Det tar ikke lang tid denne dagen heller før vi møter festglade mennesker som skal feire noe innen hinduismen. Er ikke disse damene flotte? Offergavene er godt plassert på hodet.

De første 15 kilometerne sykler vi på hovedveien men tar deretter av på en langt mindre vei men med store naturopplevelser. Før vi begynte sykkelturen på Bali skummet vi over flere ulike nettsteder og blogger for å få tips og råd om sykling her. Uten unntak kunne vi lese at Bali er ingen sykkeløy for nybegynnere, dessuten er trafikken ekstrem. Tja, tenkte vi, vi prøver likevel. Bakker har vi syklet før og trafikken skal vi nok også klare å manøvrere oss gjennom. Denne dagen får vi igjen bekreftet at det stemmer at det er lurt å være i noenlunde grei form for å sykle her. Det er høydemeter på høydemeter hele denne dagen. Men for en natur vi slynger oss gjennom! Nesten ikke trafikk, kun en scooter nå og da. Det er drømmen for en syklist.

Det er regntid på Bali nå og som regel regner det litt hver dag. Det frisker opp luften og senker temperaturen uten at det kan kalles kjølig av den grunn. Vi kjenner først et par regndråper på huden, så tar det to minutter og hele himmelen er åpen! Vi finner et lite tak å dukke under og venter til det gir seg. Denne regnskyllene gir seg etter et kvarters tid og vi fortsetter. 

Vi tar en selfie mens vi venter på at regnet skal gi seg. Stig Ove venter under et tak lengre ned i veien.

Ferden går videre gjennom grønne skoger og dype, bratte daler.

Langt borte fra turistbusser og glorete skilt glir vi gjennom et vakkert landskap med risåkre, fjell og palmer.

En risbonde som høster ris hilser idét vi sykler forbi åkeren hans. 

En av de mange landsbyene vi sykler gjennom. I alle landsbyer, store eller små, finnes det utallige templer. Det skal visstnok være rundt 20 000 templer på Bali. Her er familietempler, utvidet familietempler, slektstempler og offentlige templer. 

Etappen i dag gir oss følelsen av å sykle delvis gjennom regnskog. Det er tett i tett med busker og trær og veien smalner inn så det kun er mulig å komme fram med sykkel eller scooter. Og selvfølgelig går det oppover!

En liten pust i bakken for å samle krefter til nye stigninger.

En flott liten gjeng som synes det er gøy å hilse på oss. Det er en gjensidig følelse. Når vi fortsetter følger to av guttene etter og vil gjerne hjelpe meg med sykkelen opp de bratte bakkene. Vi slår av en liten prat med den engelsken de kan. Det begrenser seg til å si hva de heter men det gjør at vi får kontakt. Den eldste heter Eddi og den yngste heter Sadr. Vi er like i nærheten av dagens overnattingssted og vi sier farvel og god natt til guttene. Jeg bruker Google translate til å si at de er veldig sterke gutter. De smiler bredt og vinker.

Høyt oppi lia havner vi i kveld! Vi tikker inn på 40 kilometer og en tid på 6 timer, så det har ikke gått i racerfart. Vi blir tatt i mot av et meget hyggelig vertskap. Vi har ikke spist så mye siden frokost og gleder oss veldig til mat. Restauranten er dessverre stengt, får vi beskjed om men det er et sted å spise 800 meter unna. 800 meter høres ut som en fin liten rusletur kanskje men når vi vet hvor lang tid 800 meter tar i disse bakkene frister det lite å hoppe på sykkelen for å stige enda høyere. Verten vår skjønner at vi er slitne og sørger for at vi får take-awaymat. Perfekt. Vi får både pizza, mie goreng, pommes frites og drikke. Det blir et slag Yatzy før søvnen innhenter oss. I morgen skal vi fortsette stigningen i enda 20 kilometer. God søvn er det beste utgangspunktet. Mat og hvile påvirker både humør og energinivå!

Jatiluwih er navnet på det storslåtte risområdet på Bali. Dette er et av målene i dag og vi blir begeistret over hvor store og flotte disse rismarkene er. Dette området er så spesielt at det står på UNESCO sin verdensarvliste. Rismarkene er bygd opp på terrasser på ulike nivå og vannet renner i kanaler fra etasje til etasje og forsyner hver terrasse med næring.

Som vanlig plotter vi inn veivalget ut fra hvor det er mulig å gå. I labyrintene mellom alle rismarkene er det mulig å gå og vi blir derfor sendt hit av Google maps. Ikke typisk sykkelsti, og dette blir en bonus på slutten av sykkelturen vår. Vi drasser rundt med syklene våre opp og ned trapper og små stier gjennom risåkrene, et syn som blir et muntert avbrekk for arbeiderne i risåkrene. De tar opp telefonene sine og knipser bilder av disse snodige syklistene. Hyggelig å være en severdighet, vanligvis er rollene omvendt.

Etasje på etasje med rismarker.

Det pløyes og ploges, dyrkes og høstes. Risproduskjonen betyr enormt mye for økonomien på Bali og Indonesia. 

Det tar sin tid å komme gjennom dette landskapet men vi tror likevel vi skal rekke å komme til sørkysten før det blir mørkt.

Men så bryter regnet ut igjen og vi må parkere syklene og la naturen styre når vi kan starte igjen.

Vi sjekker Accu weather som sier det skal regne noen minutter før det blir et avbrekk på en times tid. Vi finner fort ut at å melde regnværet i regntiden er en umulig oppgave. Vi innser at de 40 kilometerne som er igjen av dagens etappe blir for langt med tanke på når det blir mørkt og vi må finne noen som er villige til å kjøre oss de siste milene. Drosje er ikke å oppdrive der vi er men til slutt kommer Katut, en hyggelig balineser og tar på seg oppgaven. Syklene får vi ikke med oss, så de velger vi å gi bort til familien hans. Siste sykkeletappe avslutter vi derfor noen kilometer og timer før planlagt. Nå blir det noen dager ved sjøen før vi flyr tilbake til Hanoi i Vietnam og videre hjem til Norge. Nok en gang kjenner vi på takknemligheten over å kunne oppdage nye steder og treffe mennesker fra sykkelsetet. Vi håper å kunne gjøre dette i mange, mange flere år. 

                                                               Takk for følge for denne gang!

Filmsnutt: 

Soloppgang på Mount Batur og andre opplevelser

Håndvask er like viktig på Bali som mange andre steder i verden, og akkurat her har de gjort håndvaskstasjonen innbydende i frodige omgivelser. 

Vi har sovet godt, spist god frokost og er klare for å komme oss til Mount Batur, den mest aktive vulkanen på Bali og et mål for mange turister.

Bali er ei vulkanøy og i horisonten ser vi øyas høyeste vulkan Mount Agung som ruver 3031 moh.

Vi sykler gjennom mange små landsbyer der innbyggerne lever tilsynelatende rolige liv. Vi får mange smil og «hello» og tommel opp når vi ruller forbi på syklene våre. Mange mil lenger sør i byen Denpasar er tilværelsen ganske annerledes. Mer moderne men også travel og bråkete. Noe for enhver smak her også. 

Her ser vi toppen av Mount Batur. Vi har en plan om å stå opp klokka 03 på natta for å overvære soloppgangen fra toppen av vulkanen. Jeg (Kristine) er nok den som er mest glad i soloppganger i dette reisefølget. Stig Ove påstår at han nesten aldri har sett en soloppgang, men Anders synes det er ganske hårreisende å skulle snu døgnet for å se sola stige opp. 

Som nevnt tidligere er flesteparten på Bali hinuduer. De har mange guder å tilbe og også mange feiringer å holde styr på. Det er ikke få ganger vi kommer over et opptog med musikk og mennesker som er pyntet til fest. 

Vi nærmer oss stadig Mount Batur og vi stopper i et veikryss for å sjekke veien videre. Der kommer vi raskt i kontakt med en som tilbyr sine guidetjenester opp til toppen av fjellet. Det er veldig mange selskaper som tilbyr soloppgangstur til Mount Batur og mange har nok både fancy kontor og fasjonable biler til formålet. Vi liker den enkle stilen denne mannen har og etter et par minutter har vi pris og hentetidspunkt klart. På tross av ulike syn på hensikten med soloppgangstur skal vi stå samlet klokka 03 i natt for å klatre sammen til toppen på 1717 meter.

For de fleste på Bali er et liv uten scooter utenkelig. Det tar nok ikke mange år før disse to guttene suser avgårde på hver sin scooter.

Det er ikke mange timer vi skal sove i natt men vi finner oss ei fin lita hytte å bo i. Guiden vår er presis og når natta er på det mørkeste og klokka slår 03 er han ved inngangsporten med bilen sin. Vi kjører noen kilometer før vi begynner gåturen opp til toppen av vulkanen. 

Mat er alltid en stor og viktig del av en reise. På Bali er favoritten «mie goreng» eller på norsk: stekte nudler. Vi spiser også «nasi goreng», det er stekt ris.

Det er helt mørkt når vi går og vi har nok ikke hatt mulighet til å finne stien til toppen uten guiden. Det er bare oss tre i akkurat dette følget og guiden holder oss gående i bra tempo opp fjellsida. Det er stjerneklart og helt svart store deler av turen så vi går med hodelykter og lommelykt. Vi skal opp til 1717 moh, og de siste to kilometerne er ganske bratte. Vi kommer til toppen i god tid før soloppgangen og får servert kaffe og frokost. Aldri har vel en banasandwich og en kopp kaffe smakt så godt.

Et fantastisk lys kaster både skygger og gir nydelige farger på Mount Batur. Det har vært utbrudd flere ganger fra denne vulkanen, siste gang i 2000. Etter det har vulkanen holdt seg i ro, men damp fra de varme kildene er synlige og kjennbare bevis på at det er liv i vulkanen.

Her står vi samlet på toppen og er veldig fornøyd med nattens ferd som endte opp her. 

Guiden er opptatt av at vi skal ha mange bilder og han dirigerer oss rundt omkring her og der og har tydeligvis gjort dette mange ganger før.
Han er ansatt som guide på heltid og så lenge det er turister går han denne turen opptil fem ganger i uka. Ikke rart han er lett på foten.

Sola stiger høyere og høyere og dagens soloppgang kan sies å være ferdig. Vi kommer oss ned til foten av fjellet igjen og blir fraktet i firmabilen tilbake til bagasjen og syklene våre. Vi gir litt ekstra tips til guiden Wayan, han var helt super!

Vi spiser frokost nummer to klokka 08 på overnattingsstedet og planen i dag er å sykle opp fra krateret og ned til sjøen på nordsiden av Bali. Vi vet det vil by på bakker og slit men er ikke forberedt på graden av hellingene som møter oss opp og ned fra krateret. Å sykle opp er ikke mulig, og noen av oss står til og med og spinner litt med skoa i de verste hellingene.

Vi treffer denne karen på scooter underveis i de verste bakkene og han forbarmer seg over den kvinnelige syklisten og ser det som sin gentlemanoppgave å overta sykkelen i noen av bakkene. Han er hjemme på ferie fra hotelljobben i Florida. Han er veldig sosial og liker både å holde ved like engelsken sin og bli kjent med nye mennesker. 

Vulkanlandskap og grønne marker med ris og grønnsaker.

En dag med varme, bakker og lite søvn gjør at vi må passe på å fylle opp med væske og mat.

Selv på de enkleste stedene disker de ofte opp med de beste leskende drikker!

Dette bildet taler vel for seg selv. Her, ved nordkysten, ender dagens sykkeletappe.

Ifølge Anders er intet bedre enn sjokolademilkshake!

Rene klær! Det er mye vi tar som en selvfølge i dagliglivet, for eksempel rene klær til enhver tid. Vi velger å reise med lite fordi vi hele tiden sykler med bagasjen. Det betyr jo også at vi ikke alltid kan velge og vrake i rent tøy. Velværefølelsen stiger derfor i takt med antall rene plagg de dagene vi har nyvasket garderobe. 

Filmsnutt: 

Opp og ned på Bali!