Kaffe og rismarker

På Bali er det mange flotte steder, både for overnatting og mat. Her finnes det noe for enhver smak og for ethvert budsjett. For over tjue år siden var det backpackerbudsjett som gjaldt, nå er det egentlig ganske herlig å kunne velge mellom flere kategorier. 

Deiligste cappuccinoen vi har hatt på leeeenge! Bali har et klima og jordsmonn som gjør at det meste trives her, inkludert kaffebusken.

Stemning fra stranda.

Vi er noen dager i ro uten sykling så da er det godt å kunne jogge en runde på stranda. Vi løper ikke mange meter før svetten renner men heldigvis får vi en god regnskyll som demper noe av intensiteten.

Bakterier av ulike og nye slag kan lage baluba på tur. Når vi innser at dette er av typen som ikke går over av seg selv må deler av følget oppsøke lege og får konstantert Bali belly eller Balimage på norsk. Det blir noen dager med antibiotika før tarmsystemet er fornøyd igjen.

Planen vår nå er først å sykle til Ubud, en liten by i innlandet på Bali, og deretter komme oss opp i fjellene.

Selv om det er mange trafikkerte veier på Bali er det også mange mindre veier der trafikkbildet er helt annerledes. Det tar lengre tid å navigere på småveiene men det er verdt tiden det tar. 

Vi treffer noen langs veien som tar oss med til en slags kaffeplantasje. Her produserer de blant annet en luwakkaffe, verdens dyreste kaffe. Vet du hva det er? Avføring fra et kattelignende dyr som heter luwak. Reisen til kaffebønnen er følgende: luwak spiser kaffebønna, bønna går gjennom tarmen uten å bli fordøyd, siles ut av avføringen og brennes for deretter å bli brukt til kaffe! En forunderlig prosess som gjør luwakkaffe til den dyreste kaffen i verden! Kiloprisen ligger på alt fra 1000,- og oppover. 

Vi blir med på en omvisning i hagen. Her vokser det urter, krydder og busker av alle tenkelige slag. 

Her er vidunderdyret luwaken. Den aner nok selv ikke hvilken verdi den daglig gir fra seg.

Anders lukter på de brente luwakbønnene. 

Hageguiden vår serverer oss et brett med 13 forskjellige te- og kaffevarianter. Her er det ingefær, sitrongress, ginseng, vanilje, kakao, avokado for å nevne noen. Vi må selvfølgelig smake luwakkaffe og kjøper en kopp. Hvis vi legger godviljen til kan vi si den var ekstra god men lander nok på at det er prosesseringen som gjør at denne sære kaffen er en eksklusiv og ettertraktet variant. 

Bali er rik på smaker og farger.

Balinesere er opptatt av detaljer, noe som gjenspeiler seg i blant annet husporter, potter og det meste annet av dekorasjoner. Her finnes det ikke noe som passer i kategorien minimalistisk. 

Stig Ove er ekstra fornøyd hver gang vi havner på en smal sti.

En gruppeselfie underveis.

Det er mye fjell på Bali, og derfor også mange fosser. Vi sykler en tur for å se på en av disse. Balineserne er flinke til å legge til rette for at turister skal komme og se på severdighetene på øya si, Vi betaler billetten og følger trappa ned til fossen og videre små broer og en trapp igjen. Opp trappa på den andre siden sitter det enda en i en billettluke. Vi betaler noen rupies her også og fortsetter turen opp trappa. Men når de vil at vi skal betale 200,- for å krysse en glassbro sier vi stopp. Vi finner en annen vei og kommer oss tilbake til der vi parkerte syklene. Når vi parkerer syklene på sånne steder tar vi bare med oss mobil, penger og pass og lar resten av bagasjen være på syklene. Dette er trygt på Bali.

Bali byr på mye flott natur og her gjør de alt de kan for å tilrettelegge for turister!

Hinduismen står veldig sterkt på Bali, cirka 80 prosent av befolkningen her kaller seg hinduer. Hver morgen legger kvinner og menn ofringer på bilpanser, innganger og fortau. Ofringene er små blomsterdekorasjoner og skal blidgjøre åndene. Det er så mange av ofringene at det er fort gjort å tråkke på de. 

Vi inntar lunsjen i Tegalalang i dag. Tegalalang er et av de mange risområdene på Bali. 

Hollywoodbokstavene forteller hvor stor innflytelse turismen har også på dette stedet på Bali. Vi kan like det eller ei, men balinesere har nese for å kommersialisere den nydelige øya si.

Rismarkene sett fra en annen vinkel. Grønnere sted er vanskelig å finne.

De to gode fettere som (nesten) alltid er venner.

Det er mye kunst og håndverk langs alle veiene vi sykler. Disse endene hadde pyntet opp i hagen hjemme men vi har dessverre ingen ledig plass i sykkelveskene våre.

Vi er på vei opp til fjellet Mount Batur som ligger 1700 moh. Det blir for mange høydemetere å ta på bare én dag så vi bestemmer oss for å overnatte underveis. 

Vi nyter resten av ettermiddagen ved bassenget. 

Opp tidlig neste dag for å utnytte de tidligste timene før sola tar alt for mye. 

Her har ansatte på hotellet lagt ut ofringer på sykkelsetene på hotellets sykler. Det er nok ment for å beskytte gjestene som skal bruke syklene. 

Det er bakker opp og bakker ned på Bali. Noen av bakkene er så bratte at det ikke er mulig å sykle.

Uansett hvor vi snur og vender oss her på Bali er det grønne enger, kokospalmer, bananpalmer og irrgrønne farger.

Det er varmt i dag og vi prøver å være flinke til å ta pauser underveis. Vi svetter ut både væske og energi og vi fyller på med potetgull, juice og vann. Det er små butikker jevnt på ruta så det er ikke noe problem å kjøpe mat og drikke. 

Jenta i butikken har gjort klar dagens ofringer og skal fordele disse utover eiendommen sin.

Utskjæringer i alle mulige fasonger kjennetegner Bali. Her er det virkelig bare fantasien som setter grensene.

Fargerike og fristende frukter å kjøpe langs veien. Vi spiser nydelig fersk frukt hver dag: ananas, mango, papaya, melon og en del andre frukter vi ikke vet navnet på.

Når vi kommer en del hundre høydemetere opp ser vi mye jordbruk og dyrking av grønnsaker. Under pandemien mistet mange i turistnæringen jobben og noen av de vi snakker med prøvde å tjene til livets opphold ved å dyrke grønnsaker og selge på ulike markeder på Bali. Det har vært tre tøffe år for veldig mange her. 

Filmsnutt: