På to hjul i Asia: Tam Coc

I dag er vi i småbyen Tam Coc. Dette stedet tiltrekker seg mange mennesker på grunn av det nydelige fjellandskapet og frodige risåkre når det er sesong for det. Det er ikke sesong for rishøsten nå men fjellene og alle vannene som omkranser de er fortsatt like flotte.

Vi bor på et sjarmerende lite hotell med en bakhage full av alle slags planter, busker og fisker.

Og en hotellhund. Den finner sin plass i godstolen mens stuepikene og guttene gjør jobben sin på rommene.

Topptur på «The dragon mountain» er verdt å få med seg. På toppen skal vi visstnok kunne se langt innover fjellheimen i denne nordlige delen av Vietnam. Vi lar syklene stå og tar løpesko på oss i dag og løper noen kilometer langs smale veier og stier fram til starten av stigningen. Noen iherdige mennesker har hugget ut 500 trappetrinn i fjellveggen så det er en enkel sak å komme til toppen. Men trappa er bratt så pulsen slår en god del hurtigere enn vanlig.

Selv om det er en disig dag er utsikten upåklagelig.

Her ser vi ned på den lille byen Tam Coc.

Avrundet og bratte kalksteinsfjell karakteriserer denne delen av Vietnam. Kontrastene er store. Der det ikke er fjell er det helt flatt, og der det er fjell er det veldig bratt.

Fjellet og trappa deler seg i to og vi tar den andre toppen også. Templer er det mange av og det er naturlig å plassere et tempel på en fjelltopp som er godt synlig.

Temperaturene i Vietnam har ikke vært i skalaen som gjør at vi svetter noe særlig når vi sykler. Denne morgenens løpetur gjør at vi for første gang på turen får svettet godt.

På toppen av fjellet ser vi en vennegjeng med interessante og fargerike klær. Det virker ikke som at de står her bare for turistenes skyld så vi tar kontakt og spør hvilke klær dette er og hvor de kommer fra. Jo, de har pyntet seg med klær fra Mongolia men de kommer fra Vietnam. Vi forteller hverandre hva vi heter og vi klarer nok ikke den vietnamesiske uttalen veldig bra. Det ene navnet tolker vi til Lalalang. Imponerende å gå opp alle disse bratte trappetrinnene med festdrakter som ser ut som tunge bunadsstakker i ull.

Som en del av festdrakten har de med seg pil og bue og en vifte av fjær! Vi poserer gladelig=)

Utsikt utover seksjoner av risåkre som etterhvert skal vokse, modnes og høstes. Vietnam produserer mye ris og er verdens tredje største riseksportør. Bare India og Thailand eksporterer mer ris.

Overalt hvor vi sykler er det bananpalmer og fjell som speiler seg i stille vann.

En båttur hører med når vi er i Tam Coc. Vi betaler noen vietnamesiske dong og ei dame tar oss med i båten sin. De har funnet en ganske smart roteknikk: de ror med beina! Mye bedre enn å slite ut biceps etter noen åretak.

Hun ror oss ganske langt på det store elvesystemet som omkranser Tam Coc. Her er det grotter og huler og hun tar oss med gjennom noen av disse. Det er såpass lavt under grottetaket at vi føler vi må passe hodene.

Vi er så absolutt ikke de eneste som velger båttur her. Vi teller ikke alle båtene som passerer oss men det kan ikke være langt fra hundre stykker. Og dette er ikke høysesong! Mange roere i Tam Coc med andre ord.

En fin ting med å være på tur er at vi stort sett deler både måltider og opplevelser. Spill hører også med. Yatzy er alltid med men i år har Stig Ove med et nytt spill også. Reisevennlig spill som tar liten plass i bagasjen.

Å sykle ute på landsbygda i Vietnam er en drøm for noen som liker å ta bilder. Det er motiv på motiv og alt er så annerledes enn naturen vi har hjemme. Flott på hver sin måte men annerledeshet er vel det vi liker så godt med sykkelturene våre.

I dag er antrekket ulltrøye og regnjakke. Vi er litt betenkt angående værmeldingene framover. Rett før vi kom til Vietnam var det fine temperaturer men tok en brå vending ned til 17-19 grader da vi kom. Når det i tillegg er overskyet er det bare ulltrøye som holder. Vi tviholder på shortsen så lenge vi er varme på overkroppen. Vi har bare ei bukse hver i bagasjen så den kan bare brukes når det virkelig er nødvendig.

Til tross for været: vi nyter å sykle her ute på landsbygda. Samtidig dukker temaet stadig oftere opp: hvor kan vi finne varmere og bedre vær? Fram til nå har vi landet på at det blir nok bedre etterhvert, men vi fantaserer litt med tanken om å forflytte oss til varmere strøk.

Vi sykler gjennom et slags industriområde hvor de lager de fineste potter og krukker. De er veldig forseggjorte og vi ser hvordan håndverkerne tar for seg hver enkel potte og krukke og lager intrikate former og mønstre. Drømmer om å ha sånne hjemme på Smøla. «Jammen du kan bare få de sendt, vet du», er Stig Oves kommentar til dette ønsket.

Vi bruker Google Maps for å navigere oss fram til neste mål. På Google maps kan vi velge noe som heter «gåfunksjon» og kartet geleider oss da via stier og småveier der trafikken er mindre. De fineste stedene ser vi når vi kommer oss bort fra de mest trafikkerte veiene. Anders er flink med kartet og finner de små og opplevelsesrike stiene for oss.

Kommunismen er veldig synlig i Vietnam, som for eksempel i denne gata. Her vaier de umiskjennelige flaggene så langt øye ser. Alle statsbygg er staselige og enorme. Takk for demokratiet i Norge.

Lotusblomsten vokser det mye av her. Det er mye vann og ypperlig klima for denne flotte veksten som lyser både i rosa og lilla.

Etter en stund på sykkelen kommer vi til en golfbane. Her koster det 1500,- for å spille litt så vi nøyer oss med å ta lunsjen her. Det er nok mest for den øvrige sosieteten å tilbringe dagene her. Det blir ikke varmere i løpet av dagen og i løpet av lunsjen bestemmer vi oss for å si farvel til Vietnam for denne gang. Det er varmere helt i sør i landet men der har vi allerede vært. Vi diskuterer alternativene. Thailand? Bali? Vi sjekker værmeldinger og flybilletter og valget lander på Bali i Indonesia. Vi ordner med en bil som kan frakte både oss og syklene tilbake til Hanoi, finner noen billige flybilletter til dagen etterpå og er klare for å fortsette sykkeleventyret på Bali og fristende 30 grader og sol!! Da skal ullklærne og boblejakka pakkes i bunnen av sykkelveska og bli værende der til vi skal hjem.

Retur til Hanoi og en natt før vi flyr sør for ekvator til Bali i Indonesia.

Siste middag i Vietnam for denne gang og da må det selvsagt bli nudelsuppe eller «pho» som de sier i Vietnam.

Takk for denne gang Vietnam! Vi kommer tilbake ved en senere anledning for å se mer av den nydelige naturen her i nord. Men nå må vi ha litt varme.

Vi vil ha med oss syklene til Bali og velger å starte tidlig neste morgen for å klargjøre alt før flyet skal lette klokka 10 fra flyplassen i Hanoi. Vi bor på et hotell bare et par kilometer fra flyplassen og klokka 06 er vi klare for å sykle siste etappe i Vietnam for denne gang.

Sykkelveien fører oss helt til inngangen til flyplassen og vi går til skranken for å få informasjon om hva vi må gjøre med syklene.

Det er bra vi har god tid og er på flyplassen før det blir kø. Syklene skal pakkes inn i både papp og plastfolie og det er tydeligvis ikke den typiske jobben for guttene som har dette ansvaret. Etter litt styr, prøving og feiling er alle tre syklene pakket godt inn og klar for avreise. Pedalene skrus av, rattet løsnes og lufta tappes. Vi må betale både for det ene og andre angående syklene men det er ikke noe annet alternativ for oss en å ta de med til Bali. Syklene vi kjøpte i Hanoi er vi veldig fornøyde med.

Klokka 10 sitter vi i våre tildelte seter på Vietjets avgang til Bali og om fem timer og tjue minutter er vi i Denpasar, Bali. Sees der!