Soloppgang på Mount Batur og andre opplevelser

Håndvask er like viktig på Bali som mange andre steder i verden, og akkurat her har de gjort håndvaskstasjonen innbydende i frodige omgivelser. 

Vi har sovet godt, spist god frokost og er klare for å komme oss til Mount Batur, den mest aktive vulkanen på Bali og et mål for mange turister.

Bali er ei vulkanøy og i horisonten ser vi øyas høyeste vulkan Mount Agung som ruver 3031 moh.

Vi sykler gjennom mange små landsbyer der innbyggerne lever tilsynelatende rolige liv. Vi får mange smil og «hello» og tommel opp når vi ruller forbi på syklene våre. Mange mil lenger sør i byen Denpasar er tilværelsen ganske annerledes. Mer moderne men også travel og bråkete. Noe for enhver smak her også. 

Her ser vi toppen av Mount Batur. Vi har en plan om å stå opp klokka 03 på natta for å overvære soloppgangen fra toppen av vulkanen. Jeg (Kristine) er nok den som er mest glad i soloppganger i dette reisefølget. Stig Ove påstår at han nesten aldri har sett en soloppgang, men Anders synes det er ganske hårreisende å skulle snu døgnet for å se sola stige opp. 

Som nevnt tidligere er flesteparten på Bali hinuduer. De har mange guder å tilbe og også mange feiringer å holde styr på. Det er ikke få ganger vi kommer over et opptog med musikk og mennesker som er pyntet til fest. 

Vi nærmer oss stadig Mount Batur og vi stopper i et veikryss for å sjekke veien videre. Der kommer vi raskt i kontakt med en som tilbyr sine guidetjenester opp til toppen av fjellet. Det er veldig mange selskaper som tilbyr soloppgangstur til Mount Batur og mange har nok både fancy kontor og fasjonable biler til formålet. Vi liker den enkle stilen denne mannen har og etter et par minutter har vi pris og hentetidspunkt klart. På tross av ulike syn på hensikten med soloppgangstur skal vi stå samlet klokka 03 i natt for å klatre sammen til toppen på 1717 meter.

For de fleste på Bali er et liv uten scooter utenkelig. Det tar nok ikke mange år før disse to guttene suser avgårde på hver sin scooter.

Det er ikke mange timer vi skal sove i natt men vi finner oss ei fin lita hytte å bo i. Guiden vår er presis og når natta er på det mørkeste og klokka slår 03 er han ved inngangsporten med bilen sin. Vi kjører noen kilometer før vi begynner gåturen opp til toppen av vulkanen. 

Mat er alltid en stor og viktig del av en reise. På Bali er favoritten «mie goreng» eller på norsk: stekte nudler. Vi spiser også «nasi goreng», det er stekt ris.

Det er helt mørkt når vi går og vi har nok ikke hatt mulighet til å finne stien til toppen uten guiden. Det er bare oss tre i akkurat dette følget og guiden holder oss gående i bra tempo opp fjellsida. Det er stjerneklart og helt svart store deler av turen så vi går med hodelykter og lommelykt. Vi skal opp til 1717 moh, og de siste to kilometerne er ganske bratte. Vi kommer til toppen i god tid før soloppgangen og får servert kaffe og frokost. Aldri har vel en banasandwich og en kopp kaffe smakt så godt.

Et fantastisk lys kaster både skygger og gir nydelige farger på Mount Batur. Det har vært utbrudd flere ganger fra denne vulkanen, siste gang i 2000. Etter det har vulkanen holdt seg i ro, men damp fra de varme kildene er synlige og kjennbare bevis på at det er liv i vulkanen.

Her står vi samlet på toppen og er veldig fornøyd med nattens ferd som endte opp her. 

Guiden er opptatt av at vi skal ha mange bilder og han dirigerer oss rundt omkring her og der og har tydeligvis gjort dette mange ganger før.
Han er ansatt som guide på heltid og så lenge det er turister går han denne turen opptil fem ganger i uka. Ikke rart han er lett på foten.

Sola stiger høyere og høyere og dagens soloppgang kan sies å være ferdig. Vi kommer oss ned til foten av fjellet igjen og blir fraktet i firmabilen tilbake til bagasjen og syklene våre. Vi gir litt ekstra tips til guiden Wayan, han var helt super!

Vi spiser frokost nummer to klokka 08 på overnattingsstedet og planen i dag er å sykle opp fra krateret og ned til sjøen på nordsiden av Bali. Vi vet det vil by på bakker og slit men er ikke forberedt på graden av hellingene som møter oss opp og ned fra krateret. Å sykle opp er ikke mulig, og noen av oss står til og med og spinner litt med skoa i de verste hellingene.

Vi treffer denne karen på scooter underveis i de verste bakkene og han forbarmer seg over den kvinnelige syklisten og ser det som sin gentlemanoppgave å overta sykkelen i noen av bakkene. Han er hjemme på ferie fra hotelljobben i Florida. Han er veldig sosial og liker både å holde ved like engelsken sin og bli kjent med nye mennesker. 

Vulkanlandskap og grønne marker med ris og grønnsaker.

En dag med varme, bakker og lite søvn gjør at vi må passe på å fylle opp med væske og mat.

Selv på de enkleste stedene disker de ofte opp med de beste leskende drikker!

Dette bildet taler vel for seg selv. Her, ved nordkysten, ender dagens sykkeletappe.

Ifølge Anders er intet bedre enn sjokolademilkshake!

Rene klær! Det er mye vi tar som en selvfølge i dagliglivet, for eksempel rene klær til enhver tid. Vi velger å reise med lite fordi vi hele tiden sykler med bagasjen. Det betyr jo også at vi ikke alltid kan velge og vrake i rent tøy. Velværefølelsen stiger derfor i takt med antall rene plagg de dagene vi har nyvasket garderobe. 

Filmsnutt: