14.etappe: Roshanne Beach Resort-Anantaya

Det er aldri kjedelig å sykle i Sri Lanka. Mennesker hilser og sier  «good morning og good afternoon». Mange barn står ved hushjørnene og bak busker og trær, vinker og roper «bye bye». Skal tro om de forveksler disse engelske glosene med hei? Uansett, vi hilser «bye bye» tilbake og sykler videre. Tuk-tuksjåførene finner av og til på å slakke ned til tempoet vårt for å slå av en prat. Sånne øyeblikk er vanskelig å fange i ord og bilder men de er fine opplevelser. Vi er glad i å sykle og oppleve denne flotte naturen på nært hold men det er umulig å være her i Sri Lanka uten å bli berørt av alle vennlige hilsninger, vink og imøtekommenhet. Alt dette gjør at vi blir dratt til dette lille landet som Marco Polo beskrev som «the finest island of its size in the world».

Ordene frodig og grønt er gjentagende adjektiv for landskapet fra begynnelse til slutt. 

Vi navigerer etter Google Maps og finner en del fine småveier som gode alternativ til de mer trafikkerte og bråkete hovedveiene. 

Her beiter kyr i palmeskogen. Det er ikke mangel på mat for frittgående krøtter her. 

I kystområdene er det tydelig at kristendomen bærer sterkere preg enn i innlandet. For julesesongen viser det seg i de utallige utendørs julekrybbene som står langs veikanten. De finnes i mange varianter men alle har de samme figurene vi kjenner hjemmefra: Jesusbarnet, Josef og Maria, hyrder, vismenn og engler. 

Fargerike hus i byen Chilaw.



Idyllisk lite hus i en oase av planter, trær og vannkanaler. Husets hund bjeffer selvfølgelig når vi stopper for å ta bilde men vi har lært å bare bjeffe tilbake så går det bra. Og bra går det denne gangen også. 

Her i lavlandet treffer vi mange andre som sykler også. 

Mor og datter på sykkeltur til butikken. På med nisselua og opp i korga. Hvorfor ikke?

Anantaya- her var vi for to år siden også. Drar du en dag til Sri Lanka anbefaler vi deg å ta turen hit. Er flott overnattingssted der de ansatte ønsker deg velkommen fra første stund. Om vi kommer som svette og skitne syklister blir vi likevel tatt i mot som verdens viktigste gjester. 

Forfriskende velkomstdrink!

Vi får bo i en Water villa, hytter bygd på søyler i en lagune. 



Åå, som vi nyter svømmebassenget etter en varm sykkeletappe. 

Dette er bare en liten bit av kysten på vestsiden av Sri Lanka. Her strekker sandstrendene seg mil etter mil etter mil. I morgen tar vi løs på denne turens siste etappe, og mye av den etappen går langs en sjarmerende kystvei som har navnet Beach Road. Det kan ikke bli annet enn en bra avslutning på den flotteste sykkelturen vi har hatt. 

11.-13.etappe: Sudu Araliya- Anaradhapura-Roshanne Beach Resort

Nå har vi feira jul og fortsetter ferden videre. 

Terrenget er ganske flatt så kilometerne går fortere unna enn på fjelletappene våre. Teplantasjer er byttet ut med store områder rismarker og lotusblomster. 

Lotusblomsten vokser på lange, tykke stilker i vann. Her er en som hadde plukket en flott bukett!

Varmen fortsetter! 

I dag sykler vi gjennom en liten nasjonalpark med stor bestand av elefanter. Vi ser mye «tegn» på at elefanter har vandret langs veien og plutselig ser vi elefanten selv også. Den står i veikanten og vi husker å ha hørt at vi ikke skal stoppe for nærme men bare rolig dra forbi. På sykkel er det enklere tenkt enn gjort men elefanten slipper oss høflig forbi før den til slutt krysser veien. 

Vi venter til det kommer noen biler som kan være med oss forbi elefanten.

Utenfor allfardvei, men så rolig og herlig uten trafikkstøy!

Ankomst Anaradhapura og Heritage Hotel. 

For to og en halv uke siden forlot vi kysten. I dag skal vi sykle 96 km og tar vi riktig veivalg kommer vi til slutt ved kysten igjen. 

Vi velger noen småveier for å få litt variasjon fra hovedveien, og da er det både kjerreveier og knapt nok det. Vi sykler gjennom et stort område hvor de dyrker mye grønnsaker. Det er ikke mangel på vann i Sri Lanka og de vet virkelig å utnytte landområdene sine. 

Vi drikker mye vann men en Milo energidrikk gjør godt på lange og varme etapper. 

Nå ser vi havet igjen!! Vi kjenner en deilig bris som gir behagelig bevegelse i lufta. 

Må ha med et klisjebilde. Palmetrær og hengekøye! Det er noe eget med den kombinasjonen. 

Hjemmet vårt for natten. Bungalow hyllet inn i en skog av palmetrær. Synd disse fine trærne ikke takler vårt nordlige klima.

Strand og sjø! 

8.- 10.etappe: Kandy Eco Resort- Oruthota Chalets- Mahiyanganaya-Polonnaruwa

I dag skal vi ta farvel med fjellandskapet vi har tråkket oss gjennom i en og en halv uke. Selv om det blir behagelig med flatere landskap er det litt vemodig å være ferdig med denne naturen som har vært som en drøm å oppleve. Men vi kommer nok igjen. Fra ca 500 moh skal vi altså ned til bare noen få meter. Men, som alltid, først opp noen hundre meter før vi kan tenke på at nesen peker nedover! 

Grønnkledde fjellsider-igjen. 

Utsikt utover lavlandet. 

Lavere i landet betyr høyere temperaturer. Da er det godt å ha de alltid tilstedeværende småbutikkene som har noe så herlig som iskaffe!

Et vanlig syn langs veikanten: små boder hvor de selger kokte og stekte maiskolber. 

Ankomst Mahiyanganaya og svømmebasseng. 

Frisk grønn iste med ingefær, mynte og lime. 

Neste dag venter den første av to langetapper. I dag står vi opp og spiser frokost kl 7 for å være klar på syklene til 8. Dagens etappe er på 105 kilometer og i denne varmen er de første timene om morgenen gull verdt. Det er flatt og fint og de første milene går fort unna.

Lotusblomsten har en spesiell betydning i buddhismen og derfor også Sri Lanka. Det sies at Buddha kunne gå da han ble født og i de første fotsporene hans vokste det lotusblomster. 

Grell piggtråd i sterk kontrast til de nydelige lotusblomstene. 

Skal tro om vi treffer på denne karen?

Klokka har passert de behagelige morgentimene og svetten fyller fort opp skjorta! Inspirert av Dag Otto Lauritzen og hans ord at «det sitter mellom ørene» klarer vi å legge bak oss de siste kilometerne også. Men  varmen kan også sette seg mellom ørene og da er det ekstra godt å komme fram til hotellet hvor vi skal feire jul. Mat og svømmebasseng og hodene er tilbake igjen! 

Nydelige blomster her i hagen også.

Velsignet og fredfull jul!

Hilsen Kristine og Anders

(Backup) 6. og 7.etappe: Amaya Langdale- Nuwara Eliya- Kandy Eco Resort

Frokost i hagen på Amaya. Vi er på ca 1400 meter over havet, noe som betyr svale og behagelige temperaturer om morgenen. I dag skal vi fortsette ferden til byen Nuwara Eliya. Den ligger ca 1900 meter over havet, det vil si enda en etappe med en del stigning. 

Etter den første harde kneika venter en jordbærsjappe!! Jordbærene er plukket i området og smaken slår nok ikke norske bær konkluderer vi. Men på toppen av denne bakken kan vi heller ikke tenke oss noe bedre enn disse røde jordbærene. Så tommel opp for Sri Lanka-jordbær! 

Vi facineres stadig av landskapet og hvordan innbyggerne kultiverer eiendommene sine. Her er det te, salat, kål, gulrot, jordbær, for å nevne noe. Det er stort sett ulike grader av bratte skråninger og all plantingen er bygd opp på terrasser. 

Etappen i dag var på bare 14 km men med en stigning på 500 meter i stekende sol var det likevel deilig å komme fram til målet for dagen: Nuwara Eliya. Det var til denne byen britene rømte til når varmen ved kysten ble for mye for de europeiske koloniherrene. Nuwara Eliya omtales også som «Little England». Her kunne engelskmennene dyrke grønnsaker de var vant med og de bygget flotte hus som fortsatt står der i dag. Størstedelen av teproduksjonen i Sri Lanka kommer fra dette området. En vakker by er det. 

Vandring i hagen til det fasjonable Grand Hotel. Vi beundrer alle detaljer og skjønner at hverken et grasstrå eller en blomst er tilfeldig plassert her. Noen visdomsord i trærne finner vi også. «There is always music anongst the trees in the garden, but our hearts must be very quiet to hear it». 

«Don’t judge each day by the harvest you reap, but by the seeds that you plant». 

Vår opprinnelige tanke var å drikke te på Grand Hotel, men sulten kom fort snikende og vi havnet på et mer avslappet sted og fikk servert herlige sjokolade- og bananshaker! 



Nasjonalretten her er uten tvil «Rice and curry» men de kan lage så mye mye mer enn bare det. Blant annet deilige shaker. 

Ettermiddagssola sender akkurat passe varme stråler til at det er behagelig med en spasertur. Turen går til fossen «Lovers’ leap» (de elskedes sprang). Legenden sier at det var en gang en prins som hadde forelsket seg i en ordinær jente og var ikke godtatt av de kongelige. De kunne derfor ikke få hverandre. I sin fortvilelse gikk dette forelskede paret på toppen av denne fossen og hoppet utfor. Derfor navnet «Lovers’ leap». 

På veien igjen, denne gangen mot byen Kandy. Dette var byen til den siste kongen i Sri Lanka. 



Grønt og skjønt så langt vi kan se. 

Hus og grønnsakshager oppover skråningen. 



Tid for tepause. Vi spiser ikke så mye mat på etappene våre men en kopp te og en bolle er godt påfyll. Ingen plass te smaker så godt som i Sri Lanka. 

Enkel og grei servering ved en av de veldig mange gatekaféene. 

Vi ble litt overrasket over hvor slitsom denne etappen ble. Vi skulle fra 1900 moh ned til ca 500 moh, men som ellers her i fjellene går det opp og ned. Mest ned i dag selvfølgelig men da det gjenstod tre mil ble vi utfordret med noen bakker som krevde det siste vi hadde av energi. Den siste, og kanskje bratteste bakken i dag var innspurten til overnattingsstedet Kandy Eco Resort. 

Lykkelige over å være framme. Nå skal beina hvile helt til i morgen tidlig!

Dette stedet hadde sin helt egen variant på rice og curry. 

Nydelig mat!

Etter et godt måltid er vi i stand til å nyte utsikten og kvelden. Fra toppen av en bakke...