2. og 3.etappe: Ratnapura-Beliholoya, Beliholoya-Farmer’s house resort

Adjø til vårt hyggelige vertskap på «Serene Villa». Vi hadde booket neste hotell allerede før vi dro fra Norge og ser fram til en passe krevende sykkeletappe for deretter å komme fram til det fine overnattingsstedet «Citrine Rivers». 

Turen tar oss gjennom små og livlige byer og tettsteder, fortsatt bra med trafikk. Vi føler oss trygge likevel, her på veiene er det plass til alle. Det vil si syklister, busser, Tuk-tuker, mopeder, lastebiler, små biler, kyr, hunder, høner og katter. Vi er ikke veldig begeistret for alle hundene for noen av disse «menneskets beste venn» ser det som sin oppgave å jage/skremme bort fremmede som passerer deres territorium. 



Stopp for påfyll av vann og snacks. Denne gamle herremannen kuttet opp og serverte oss den søteste ananasen. De fleste kan lite eller ingenting engelsk men med smil og nikk gjør vi oss likevel forstått for hverandre. Dagens etappe byr på bakker både opp og ned, mest opp. Vi nærmer oss landsbyen Belihoyu og ser med glede på at det er kun 1,8 kilometer igjen til der vi skal dusje, spise og slappe av. 1,8 kilometer i bratt oppoverbakke, men hva gjør vel det når luksus venter? Trodde vi. Vel framme blir vi møtt med et forskrekket uttrykk og vi får høre «no room». «Men vi har bestilt for lenge siden», forklarer vi og tenker at det er en misforståelse. Og en misforståelse er det nok, men etter mye fram og tilbake blir vi innlosjert på et annet hotell. Vi må trille ned de 1,8 kilometerne vi strevde med på slutten, vel vitende om at denne samme distansen kommer til å være starten på morgendagens etappe!! 

Så har det blitt morgen og vi er klare til å ta fatt på den tøffeste etappen på hele turen. Vi starter å sykle kl 08, da er det fortsatt kjølig og fin luft. I dag skal vi sykle 1000 høydemeter, og de første 17 kilometerne blir en bra fysisk anstrengelse. 

Og for et landskap!! Vi sykler gjennom teplantasjer, fossefall, risterasser og hilser på mange vennlige mennesker. 





Irrgrønt overalt hvor vi snur oss. Her sykler vi gjennom naturreservatet Horton plains. 

En søt jente som kom med blomst til oss.


Det bærer opp, opp og opp...





Store områder med teplantasjer. Sri Lanka er berømt for te.

Liten pust i bakken. 


Mange som hilser langs veien. Noen av barna synes det er gøy å praktisere engelsken sin.





Sjarmerende og fargerike hus i teplantasjen.

Vi sykler i et eventyrlandskap!

Vi bruker fire og en halv time på de første 17 kilometerne i dag, det er ikke fort! Vi jubler når vi når 1550 moh, nå går det stort sett nedover. Vi har bare spist et par bananer og stopper for å spe på med noe mat. Det er ikke så mye å velge i, og vi ender opp med to muffins hver. Det og vann får holde til middag. 

Vi er slitne men enige om at dette er en sykkeletappe vi aldri vil glemme. Flottere landskap har vi vanskelig for å se for oss. 

En fin liten kirke i fjellene. 

Belønningen ved veis ende: overnatting på Farmer’s house resort. Nå er vi på ca 1100 moh og til kvelden er det så kjølig at vi tar fram både jakke og ulltrøye. 

Godt fornøyde med dagens sykkelklatring nyter vi kvelden her i fjellene i Sri Lanka!