Frokost i hagen på Amaya. Vi er på ca 1400 meter over havet, noe som betyr svale og behagelige temperaturer om morgenen. I dag skal vi fortsette ferden til byen Nuwara Eliya. Den ligger ca 1900 meter over havet, det vil si enda en etappe med en del stigning.
Etter den første harde kneika venter en jordbærsjappe!! Jordbærene er plukket i området og smaken slår nok ikke norske bær konkluderer vi. Men på toppen av denne bakken kan vi heller ikke tenke oss noe bedre enn disse røde jordbærene. Så tommel opp for Sri Lanka-jordbær!
Vi facineres stadig av landskapet og hvordan innbyggerne kultiverer eiendommene sine. Her er det te, salat, kål, gulrot, jordbær, for å nevne noe. Det er stort sett ulike grader av bratte skråninger og all plantingen er bygd opp på terrasser.
Etappen i dag var på bare 14 km men med en stigning på 500 meter i stekende sol var det likevel deilig å komme fram til målet for dagen: Nuwara Eliya. Det var til denne byen britene rømte til når varmen ved kysten ble for mye for de europeiske koloniherrene. Nuwara Eliya omtales også som «Little England». Her kunne engelskmennene dyrke grønnsaker de var vant med og de bygget flotte hus som fortsatt står der i dag. Størstedelen av teproduksjonen i Sri Lanka kommer fra dette området. En vakker by er det.
Vandring i hagen til det fasjonable Grand Hotel. Vi beundrer alle detaljer og skjønner at hverken et grasstrå eller en blomst er tilfeldig plassert her. Noen visdomsord i trærne finner vi også. «There is always music anongst the trees in the garden, but our hearts must be very quiet to hear it».
«Don’t judge each day by the harvest you reap, but by the seeds that you plant».
Vår opprinnelige tanke var å drikke te på Grand Hotel, men sulten kom fort snikende og vi havnet på et mer avslappet sted og fikk servert herlige sjokolade- og bananshaker!
Nasjonalretten her er uten tvil «Rice and curry» men de kan lage så mye mye mer enn bare det. Blant annet deilige shaker.
Ettermiddagssola sender akkurat passe varme stråler til at det er behagelig med en spasertur. Turen går til fossen «Lovers’ leap» (de elskedes sprang). Legenden sier at det var en gang en prins som hadde forelsket seg i en ordinær jente og var ikke godtatt av de kongelige. De kunne derfor ikke få hverandre. I sin fortvilelse gikk dette forelskede paret på toppen av denne fossen og hoppet utfor. Derfor navnet «Lovers’ leap».
På veien igjen, denne gangen mot byen Kandy. Dette var byen til den siste kongen i Sri Lanka.
Grønt og skjønt så langt vi kan se.
Hus og grønnsakshager oppover skråningen.
Tid for tepause. Vi spiser ikke så mye mat på etappene våre men en kopp te og en bolle er godt påfyll. Ingen plass te smaker så godt som i Sri Lanka.
Enkel og grei servering ved en av de veldig mange gatekaféene.
Vi ble litt overrasket over hvor slitsom denne etappen ble. Vi skulle fra 1900 moh ned til ca 500 moh, men som ellers her i fjellene går det opp og ned. Mest ned i dag selvfølgelig men da det gjenstod tre mil ble vi utfordret med noen bakker som krevde det siste vi hadde av energi. Den siste, og kanskje bratteste bakken i dag var innspurten til overnattingsstedet Kandy Eco Resort.
Lykkelige over å være framme. Nå skal beina hvile helt til i morgen tidlig!
Dette stedet hadde sin helt egen variant på rice og curry.
Nydelig mat!
Etter et godt måltid er vi i stand til å nyte utsikten og kvelden. Fra toppen av en bakke...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar