Galle og Hikkaduwa

Vi sjekker inn på gjestehuset og tar oss en runde i Galles mange smale, sjarmerende gater. Sola steker så vi setter oss ned på en kafè i skyggen, bestiller cappuccino og pasjonsfruktpai (aldeles nydelig!!) og tar fram feriespillet vårt. 



Galle er en by med fine kaféer, restauranter, gallerier og mye annet som er verdt å bruke en ettermiddag og kveld på. Gamle, stilige biler finnes der også. 

Et enkelt men trivelig gjestehus. Luftig og svalt med balkong til rommet og takterrasse på toppen. 

Galle er verdt en god stopp på grunn av den spesielle atmosfæren man finner her. Gatene er smale og de fleste er brolagte. Det har nok ikke alltid vært idyll her. Da portugiserne regjerte i Sri Lanka på 1500-tallet var Galle brukt som fengselsområde for singalesere som motsatte seg koloniherrene. Mye har forandret seg på noen hundre år og både nederlendere og briter har rukket å styre denne flotte øya. Sri Lanka ble selvstendig i 1948.

I dag er det ikke noe som minner om fengsel i Galle, her er det bare trivelig å rusle rundt. Av bredden på gatene skulle vi tro det er gågater men neida, her er det både mopeder, selvfølgelig tuk-tuker og til og med biler som snirkler seg gjennom gatene. Vi synes utvilsomt det passer best med sykler i denne byen!

Gatene er rene og pene og små og store krukker med eksotiske planter pynter opp.

Her er det noen som har pyntet til jul.

Glade farger. 

Solnedgang i Galle. 

Fortsetter med noen historiske fakta for den interesserte: 
Fyrtårnet i Galle var det første fyrtårnet i Sri Lanka som ble bygget på land. Det ble først bygget i 1848, brant ned i 1934 og bygget opp igjen. 

Roti er en favoritt for mange i Sri Lanka. Det er en type lefse som spises sammen med ulike typer curryer.  

Her overnatter vi i Galle. Vi er heldige som får rom, det er stor pågang nå i julehøytiden. Det er mange som har juleferie og det er høysesong for overnattingsstedene. 

Morgen i Galle. 

Frokost på takterrassen. Det begynner å gå mot slutten av sykkelturen vår og driveren av dette vertshuset er interessert i å kjøpe syklene våre. Vi tar ikke noen overpris, syklene har forlengst gitt oss mer verdi i opplevelser enn det vi betalte i kroner og ører. 

Vi stopper opp og hilser på mor og datter. Det er lett å komme i kontakt med singalesere når vi kommer på sykkel. Det blir som oftest «how are you?» og «what’s your name?». Vi får nesten alltid spørsmålet «where are you going?». Noen spør nok fordi de tror vi er på ville veier. Og det er jo ikke alltid vi vet helt hvor vi skal. 

Når vi velger gåmann på Google maps vet vi aldri hvordan type vei den sender oss på. Her kommer vi til en sti som tar oss gjennom det vi føler er et jungelområde. 

Frodig og grønt, fint beite for kua.



Klesvasken til tørk i palmeskogen. 

Husfasade med mange krukker og planter. De er veldig flinke til å pynte opp med blomster og busker av alle slag. 

Vi nærmer oss Hikkaduwa og sykler forbi en fargerik båthavn. Her er det dekorerte båter i alle regnbuens farger. 

En båt som kommer inn og skal på plass. 

Vi rekker en tur på stranda etter etappen i dag også. 

Det blir en utrolig flott solnedgang i Hikkaduwa denne kvelden. 

Ved kysten i Tangalle og jul i Mirissa

Vi ser havet igjen etter tre uker på tur, himmelen er blå og sola varmer godt. Første natta bor vi på et akkurat passe lite gjestehus. Her har de åtte rom, flott hage, basseng, sjøutsikt, deilig bris og trivelige ansatte. Vi har egentlig lyst å bli en dag til på denne plassen men det er dessverre fullt så vi fortsetter videre.

Avslapning ved bassengkanten på ei solseng er himmelsk etter å ha syklet 60 kilometer i stekende sol. Ananthaya beach heter det her og vil være et av de stedene vi vil reise tilbake til neste gang vi er i Sri Lanka. 

Vi sykler stort sett hver dag og kommer derfor innom veldig mange forskjellige hoteller og gjestehus. Vi liker aller best de stedene som ikke er så store, der er atmosfæren som oftest både mer intim og personlig. 

Etter frokost pakker vi som vanlig sakene våre på syklene og finner en fin sykkelrute på Google maps. Vi er i et område rundt en småby som heter Tangalle og i dag legger vi ut på turens korteste etappe: 16 kilometer. 

Advarsel om kokosnøtter som kan falle ned fra oven er reell. Vi har heldigvis sluppet unna men i hele Sri Lanka er det mye palmetrær og de bugner av modne kokosnøtter! 

Vi liker rytmen med å være på sykkeltur. Kombinasjonen av å sykle noen timer om dagen og samtidig oppleve mye underveis og stadig komme fram til nye steder gjør at vi slipper å bli rastløse underveis.

Strandliv i Tangalle. 

Dagene med tåke og regn er byttet ut med sol og skyfri himmel. 

Det nærmer seg jul og vi skal treffe Stig Ove og Tore igjen for å feire jul sammen. De befinner seg i Mirissa, noen mil lengre nord for der vi er nå.

Vi koser oss for hver sykkeletappe vi får med oss ved kysten også. Vi trodde det ville bli vanskeligere å komme seg bort fra hovedveiene her, men gang på gang blir vi positivt overrasket over hvor godt utbygd veinettet her er. 

Det blir et gledelig gjensyn med disse to karene! Vi drar på en italiensk restaurant og tar en runde med vårt nye favorittreisespill: Trails of Tucana. Det kan vi anbefale som feriespill.

Mirissa byr på det som hele sør- øst kysten i Sri Lanka byr på: flotte strender og turkise bølger. 

Strandvolleyball får vi også med oss. Nydelig sand å spille i.

Her ligger vi på rekke og rad og synes vi har det veldig bra.

Stig Ove og Tore har vært her en del dager og de har brukt tiden til blant annet surfing. I dag drar vi til Weligama beach så de får prøve surfebølgene her også. Weligama er ei veldig populær strand for ferske surfere. De klarer seg godt og får med seg flere bølger. 

I dag er det 24.desember og vi finner et sted hvor de har pyntet for kvelden og tilbyr en flott buffet. Her får vi alt fra Sri Lankaspesialiteter som curry til vår juletradisjon med ribbe. Ribba er det eneste denne kvelden som minner om hjemlige juletradisjoner. Og det er ikke så rart, her er majoriteten buddhister så julefeiring her feires med et stort sett kommersielt fokus. «Silent night» er byttet ut med fyrverkeri og basslyden fra de mange stedene langs stranda som har satt alle sine julekluter til denne kvelden. Heldigvis har jeg Ipad med på turen og kan se en juleepisode som tar meg inn i julefortellingen også. Julen er spesiell uansett om vi er hjemme i Norge eller langt unna i en annen kultur. 

Etter to netter i Mirissa er vi på veien med syklene igjen. Stig Ove og Tore blir igjen i Mirissa for å surfe videre. De blir nok ganske flinke. Anders og jeg er flinkere til å sykle enn å surfe. Vi prøvde såvidt forrige gang vi var her. 

En stopp langs ruta i dag også. Vi skal sykle til byen Galle i dag, cirka fire mil unna.
 
Lotteri er populært, og i dag kjøper vi et par lodd fra denne dama. Hun forklarer oss at trekningen foregår på tv neste kveld klokka 17.30, eller vi kan sjekke på ei nettside. Vi betaler omtrent to kroner og får to lodd. Vi vet ikke hvilke premier det er snakk om, men det kan jo hende vi har lykken med oss?

 Sykkelkjedene våre skriker etter olje og vi stopper når vi ser et skilt der det står «Oil center». Dette senteret på kanskje 10 kvadratmeter eies av en trivelig og hjelpsom mann som kjapt tar et desilitermål med olje og gjør kjedene så god som ny.

Herr og fru på vei hjem fra handletur. Paraplyen er alltid med. Den beskytter både mot sol og regn.

Framme i Galle og «Galle Dew guesthouse». Denne byen ble bygd opp av portugiserne og videreført av nederlenderne og var en viktig havn i sin tid. Rundt hele byen er det bygd opp en solid bymur og under tsunamien i 2004 var det denne muren som tok støten fra de enorme bølgene som slo inn og byen ble berget. Gjestehuset har en takterrasse og etter dusj og lunsj lar vi syklene stå og slentrer gatelangs i denne byen som nesten får oss til å føle at vi plutselig er løftet ut av Sri Lanka og til en europeisk småby. 

Filmsnutter: 

Endelig solskinn igjen! Høyt oppi lia til Nuwara Eliya.

Ah!! For en nydelig morgen! Tåke og regn er byttet ut med sol og blå himmel. Vi hadde lite tro på at sykkelklærne kunne bli tørre igjen til dagens etappe men jammen skinner morgensolen så sterkt at både jakker og shortser er tørre innen vi er ferdig med frokosten. 

Vi nyter at morgensola kommer rett inn i hytta vår. 

Vi sover ei natt på dette stedet som heter Waterfall villas. Her var vi for fem år siden også. I dag skal vi sykle knappe tre mil men vi skal opp mange hundre meter, til fjellbyen Nuwara Eliya som ligger på 1800 moh. 

Teplantasjer dominerer landskapet i dette området. Teindustrien er stor i Sri Lanka men fikk seg en knekk i 2021 da styresmaktene plutselig bestemte seg for at kunstgjødsel skulle være forbudt. Et forbud som gjaldt nesten over natta og derfor ingen tid til omstilling. Dette ble det stor politisk uro og mye opptøyer rundt, og det ble etterhvert trukket tilbake. Men for mange ble dette starten på en veldig vanskelig økonomisk situasjon. 

Teplukkere. Det er mest damer som plukker te og dessverre er verken lønna eller arbeidsforholdene noe å skryte av. For å produsere 1 kilo te må de plukke 5000 teblad og det er hardt for hud og fingre og mange får kroniske plager etter år etter år med teplukking. 

Noen bakker blir for bratte for meg, Kristine. Prøver å tråkke på men må innse at det stopper helt opp!

Grønne åssider med tebusker. 

Jordbærhandleren i Sri Lanka! Da vi syklet i dette området for fem år siden, kjøpte vi jordbær på toppen av en lang, bratt og varm bakke. Når vi kommer på toppen av den samme bakken i år ser vi den samme sjappa og det er den samme mannen som fortsatt selger jordbær. Vi finner bildet vi tok i 2018 og joda, det stemmer. Vi kjøper selvfølgelig jordbær i år også, de er søte og gode. 



Et ganske vanlig syn langs veien: en tuk-tuk og et ganske mobilt grønnsaksutsalg. 

Vi ender opp på et lite og trivelig hotell i Nuwara Eliya. I dag er det bare svetten som gjør at vi er våte, første dag på en god stund at vi slipper regnskurer. Vi får se hvor lenge det varer!!

Vi produserer skittentøy jevnlig, og spesielt når det regner og gjørmete vann skvetter rundt oss. Vi skal være her i to netter og da rekker vi å få vaske alt som er skittent. Sykkelshortsen er det plagget som blir mest gjenbrukt men ellers har vi stort sett rene og tørre t-skjorter eller singleter når vi tar fatt på nye etapper. 

Vi spør Tripadvisor hvor vi finner god mat i Nuwara Eliya og da sender reiserådet oss til en bitteliten pizzarestaurant. Utenfra ser bygget ut som et slitent naust og interiøret har nok heller ikke tatt en stor del av budsjettet. Men ekteparet som driver stedet og pizzaen vi får servert gjør dette til en god opplevelse. 

Grand Hotell i Nuwara Eliya er et stort konsept. Hotellet er noen dollar over vår klasse men de har også en kaffebar der vi får servert turens første virkelig gode cappuccino. Små gleder og smaksopplevelser er verdt å ta vare på i minnene. 

Kaffekunst kan de også. 

Vi parkerer sykkelen en hel dag, noe både rygg og rompe applauderer. Kristine unner seg en aldri så liten deilig nakkemassasje også. Det gjør underverker for såre muskler. 

Vi fortsetter trenden med Grand, denne gangen på Grand Thai. Nydelig thaimat. 

To dager i Nuwara Eliya er slutt og vi forlater det høyeste punktet på turen vår. I dag skal vi sykle til Ella, en liten by på 1000 moh. Det betyr at vi skal sykle stort sett nedover, det blir en ny opplevelse!

Vi må fylle på med snacks og drikke. Her er det ikke langt mellom butikkene. 

Flott landskap i dag også. 

Ankomst Ella! 

Vi bor på hotellet «Morning Dew», plassert på toppen av en bratt bakke, noe som gir denne utsikten. 

The nine-arch bridge er en severdighet i Ella. Koloniherrene fra England bygget denne broen i 1921 som en del av det store jernbanenettverket de anla i Sri Lanka. Denne broen er et yndet motiv for fotografer. Det finnes ikke noe metall i broen, den er laget kun av stein, murstein og sement. 

Vi hopper på en tuk-tuk de få kilometerne det tar å komme til broa. Det viser seg at vi er heldige fordi det skal etter planen snart komme et tog over broa. Det er litt ekstra stas. Her er det fritt fram å gå i togskinnene helt til toget kommer. 

Toget tuter og kjører rolig over broa så alle som står med et kamera får knipse noen bilder og ta video av seansen. 

God cappuccino og en kjeks gir stor glede for en kaffeelsker. 

Ella er et sted med mye turister og liv og røre. Fint å ha det sånn av og til også. 

Vi er jo fortsatt i fjella og planen var å holde oss på denne høyden noen dager. Men når morgenen byr på enda mer tykk tåke og regn gjør vi en helomvending og peiler oss raskere ned mot kysten enn planlagt. Vi tror været er bedre der så vi suser ned fjellsida fra Ella og holder kursen rett sør ned mot havet og forhåpentligvis mer blå himmel. 

Apekattene er aldri langt unna. De ser jo så søte ut men en titt på tennene så er de ikke bare søte. 

Fjell og foss er det her også. Fram til cirka 1990 klarte Sri Lanka å dekke landets strømbehov stort sett gjennom vannkraft. Det er en helt annen situasjon nå, med økt strømbehov og dårlig politisk styring. 

Opprinnelig skulle dagens etappe være bare rundt 25 kilometer men siden værutsiktene styrer oss i en annen retning ender vi opp med å sykle 90 kilometer. Da er det fint å høre melodien til brødbilen og få kjøpt seg noen bakevarer. Det er ferske og gode varer. 

Denne kvelden lander vi på turens så langt mest luksuriøse sted: DoubleTree by Hilton! 

Vi får parkere syklene våre på parkeringsplassen. Her blir de godt passet på i natt. 

Med bare boller og vann som mat hele dagen er vi skrubbsultne når vi setter oss ned etter en tur i bassenget og dusj. Det blir to hovedretter hver pluss dessert! Vi får også høre at det går rykte blant ansatte på hotellet om to syklister som er veldig sultne og slitne. 

Etter en veldig god natts søvn og frokost er vi klare for dagens etappe som skal ta oss helt ned til kysten. Og himmelen? Den er blå. 

Her er et par filmsnutter: