Etter et hyggelig møte med Stig Ove og Tore fortsetter vi hver vår vei. De tar tog videre mens vi fortsetter på sykkelsetet. Rompa er til tider sår, men alle opplevelsene underveis veier opp i massevis.
Telefonen til Anders fikk litt vel mye fukt på seg en tidligere etappe og vi finner en slags IPhone- fixer i Kandy. De trenger et par timer, sier de, så skal den være i orden. I mellomtiden tar vi en tur til den flotte botaniske hagen her i byen.
Vi får med oss et kart over området. Her er det rosehage og mye annet som gleder en hage- og blomsterelsker. Hagen ble offisielt åpnet som botanisk hage helt tilbake til 1821, da under britisk styre. Siden den gang har det blitt plantet hundrevis av trær og andre planter her.
En palmeallé kan man anlegge i dette tropiske klimaet.
Bambus vokser det mye av her. Og den vokser raskt.
Anders sin telefon er i orden igjen og vi sykler ut av den livlige (!) trafikken i Kandy og ut på landsbygda igjen. Det er trivelig å sykle på bygda, der hilser folk på oss og det er lett å stoppe opp og slå av en kort prat.
Her sitter en mann på butikktrappa si og sorterer bønner. Han snakker ikke engelsk men et smil fungerer utmerket.
Vi stopper etter et par mil og skal bo ei natt hjemme hos et eldre ektepar. De er av de privilegerte i Sri Lanka. De leier ut et par soverom i huset sitt fordi de synes det er litt kjedelig å være pensjonister. De har et par ansatte som hjelper med å holde styr på gjestene og vi får servert nydelig mat. Hjemmekoselig er det også.
Vi stopper etter et par mil og skal bo ei natt hjemme hos et eldre ektepar. De er av de privilegerte i Sri Lanka. De leier ut et par soverom i huset sitt fordi de synes det er litt kjedelig å være pensjonister. De har et par ansatte som hjelper med å holde styr på gjestene og vi får servert nydelig mat. Hjemmekoselig er det også.
Vi er de eneste gjestene denne natta. Vi nyter kvelden og middagen ute på verandaen. Vi er oppe i høyden så kveldslufta er klar og fin og uten masse insekter.
Neste morgen skal vi videre oppover i fjellområdet men vi skal ta en stopp i Gambola for å komme oss i toppen av et tårn som vi såvidt skimter på toppen av åsen.
Flotte hageblomster.
Det er sjeldent at vi sykler uten å treffe på mennesker langs veien. Noen på vei til jobb, andre på vei hjem og noen som sikkert synes det er fint å få med seg hva som skjer langs veien. Alle smiler og hilser og synes nok det er litt underlig å se to på sykkel slite seg oppover de til tider bratte bakkene. Det finnes tross alt både mopeder, tuk-tuker, biler og busser som gjør ferden enklere. Men det frister ikke oss.
Vi får parkert sykler og bagasje hos en bekjent av det eldre ekteparet vi overnattet hos mens vi skal bestige toppen av tårnet.
Ambuluwawa Tower strekker seg 50 meter oppover og vi har tenkt å ta fatt på trappetrinnene som går som en spiral på utsiden. Det er noe Kardemommeby-aktig over stedet.
Utsikten er flott. På den ene siden har tåka lagt seg tykk som grøt, på den andre siden er det lyst og fint.
Jo høyere opp vi kommer jo smalere blir trappetrinnene. Vi er ikke alene om å bestige tårnet og når vi møter på dd som er på vei nedover gjelder det å gjøre seg så smal som mulig.
Hvert trappetrinn er ikke mer enn 30 centimeter når vi nærmer oss toppen og tårnet smalner også inn for hver runde. En luftig opplevelse!
Nede på bakkenivå igjen blir vi møtt av et av de mest vanlige motivene her i Sri Lanka; en hund som ligger rett ut midt på veien og tar livet med knusende ro.
En apekattfamilie som sitter og plukker hverandres pels.
Bymiljø.
Det blir et par regnskyller i dag også og vi søker ly under et verandatak. Da kommer fruen i huset og inviterer oss inn på te til regnet stopper. Her er dørene åpne og gjestfriheten på topp.
Flotte ville blomster.
Teplantasjer.
Dagens endestasjon er i en villa i et område med teplantasjer. Overnattingsstedet er fint men denne kvelden sitter vi innendørs og ser himmelens vannsluser åpne seg og vinden uler rundt huset. Når det i tillegg er bekmørkt ute får vi en følelse av høst.
Vi sover godt og fortsetter å sykle i dette mektige eventyrlandskapet. Selv om det regner mer enn vi har opplevd tidlige år er landskapet like flott å sykle i.
Grønne områder med fosser, rismarker, teplanter og palmer.
Uansett hvor vi snur og vender oss er det flotte motiv å fange. Sri Lanka er et lite og kompakt land der det ene flotte naturlandskapet avløses av det neste.
Opp igjen for så å ake nedover.
Det trengs ikke store arealet for å drive en liten butikk. Her kan vi kjøpe både salt, søtt, frukt og drikke hvis vi ønsker. Han har et lite takutbygg på en halv meter, akkurat nok til at vi får stå i ly for regnet (igjen!). Regnet vil ikke gi seg så vi bestemmer oss for bare å sykle videre. De neste to kilometerne regner det så mye at veiene blir forvandlet til minielver. Men det er verken kaldt eller mørkt så vi kommer til slutt fram til der vi skal bo for natta. Klissvåte og sultne, men begge deler finnes det løsning på.
Neste morgen skal vi videre oppover i fjellområdet men vi skal ta en stopp i Gambola for å komme oss i toppen av et tårn som vi såvidt skimter på toppen av åsen.
Flotte hageblomster.
Det er sjeldent at vi sykler uten å treffe på mennesker langs veien. Noen på vei til jobb, andre på vei hjem og noen som sikkert synes det er fint å få med seg hva som skjer langs veien. Alle smiler og hilser og synes nok det er litt underlig å se to på sykkel slite seg oppover de til tider bratte bakkene. Det finnes tross alt både mopeder, tuk-tuker, biler og busser som gjør ferden enklere. Men det frister ikke oss.
Vi får parkert sykler og bagasje hos en bekjent av det eldre ekteparet vi overnattet hos mens vi skal bestige toppen av tårnet.
Ambuluwawa Tower strekker seg 50 meter oppover og vi har tenkt å ta fatt på trappetrinnene som går som en spiral på utsiden. Det er noe Kardemommeby-aktig over stedet.
Utsikten er flott. På den ene siden har tåka lagt seg tykk som grøt, på den andre siden er det lyst og fint.
Jo høyere opp vi kommer jo smalere blir trappetrinnene. Vi er ikke alene om å bestige tårnet og når vi møter på dd som er på vei nedover gjelder det å gjøre seg så smal som mulig.
Hvert trappetrinn er ikke mer enn 30 centimeter når vi nærmer oss toppen og tårnet smalner også inn for hver runde. En luftig opplevelse!
Nede på bakkenivå igjen blir vi møtt av et av de mest vanlige motivene her i Sri Lanka; en hund som ligger rett ut midt på veien og tar livet med knusende ro.
En apekattfamilie som sitter og plukker hverandres pels.
Bymiljø.
Det blir et par regnskyller i dag også og vi søker ly under et verandatak. Da kommer fruen i huset og inviterer oss inn på te til regnet stopper. Her er dørene åpne og gjestfriheten på topp.
Flotte ville blomster.
Teplantasjer.
Dagens endestasjon er i en villa i et område med teplantasjer. Overnattingsstedet er fint men denne kvelden sitter vi innendørs og ser himmelens vannsluser åpne seg og vinden uler rundt huset. Når det i tillegg er bekmørkt ute får vi en følelse av høst.
Vi sover godt og fortsetter å sykle i dette mektige eventyrlandskapet. Selv om det regner mer enn vi har opplevd tidlige år er landskapet like flott å sykle i.
Grønne områder med fosser, rismarker, teplanter og palmer.
Uansett hvor vi snur og vender oss er det flotte motiv å fange. Sri Lanka er et lite og kompakt land der det ene flotte naturlandskapet avløses av det neste.
Vi treffer et par gutter som har ordnet seg med rullebrett som de har det gøy med der de suser i bra fart nedover bakken!
Opp igjen for så å ake nedover.
Det trengs ikke store arealet for å drive en liten butikk. Her kan vi kjøpe både salt, søtt, frukt og drikke hvis vi ønsker. Han har et lite takutbygg på en halv meter, akkurat nok til at vi får stå i ly for regnet (igjen!). Regnet vil ikke gi seg så vi bestemmer oss for bare å sykle videre. De neste to kilometerne regner det så mye at veiene blir forvandlet til minielver. Men det er verken kaldt eller mørkt så vi kommer til slutt fram til der vi skal bo for natta. Klissvåte og sultne, men begge deler finnes det løsning på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar