Siste dagen i lavlandet leier vi en tuk-tuk og kjører en tur til det historiske stedet Sigiriya. En konge bestemte for ca 1600 år siden at dette området skulle være hovedstaden og han bygde et palass på toppen av den 200 meter høye klippen. Dette området er et av sju steder i Sri Lanka som er på UNESCOs verdensarvliste. Noe de vet å ta godt betalt for. Vi fikk komme inn på området for den nette sum av 300 kroner pr person.
Sri Lanka byr på et rikt fugleliv, blant annet mye påfugler. Vi stopper i veikanten og venter og håper på at hunnen skal åpne de flotte fjærene sine men antageligvis ser hun ingen hensikt i å vise seg fram for oss. Så det blir ingen brusing med fjærene denne gangen.
Et viktig element for oss på sykkelturene er å reise med minst mulig bagasje. Derfor begrenser vi oss til hver vår sykkelveske og en liten veske i tillegg. Vi får vaske klær stort sett alle steder vi bor, noe som gjør at vi ikke trenger å ha med veldig mange skift. Noe utstyr for sykkelreparasjon og et lite førstehjelpsskrin har vi også plass til.
Vi tar fatt på et par etapper der vi skal opp fra lavlandet og først opp til 1200 moh og etterhvert til byen Kandy som ligger på 500 moh. Den første delen går i flatt terreng og vi sykler forbi flotte blomsterenger og rismarker.
Her er hele familien i sving og vasker grønnsaker i elva. Vi vet ikke hvilken grønnsak sette er men den er nesten knallrosa på utsiden og helt hvit inni.
Støtt og stadig får vi følelse av å sykle i en jungel.
Her skal vi bo ei natt før vi tar fatt på etappen som skal ta oss gjennom naturreservatet «The Knuckles» og opp til 1200 moh. Vi stålsetter oss på at denne etappen kan bli ganske hard.
«The Knuckles» er et stort fjellmassiv og naturreservat i den nordlige delen av fjellandskapet i Sri Lanka. Det enorme dyre- og plantelivet i området er et eldorado for naturelskere. Fem hunder slår følge med oss denne dagen. Vi ser vanligvis ikke på hundene her som veldig hyggelige men disse fem hundene blir godt selskap denne dagen. De løper ved siden av oss når vi sykler og når vi stopper opp, stopper hundene og venter til vi fortsetter. Det virker som om at de har bestemt seg for å passe på oss og holder seg sammen med oss i mange timer.
En varebilsjåfør stopper opp og gir oss hver vår youghurt og kjører videre. Dette lille måltidet setter vi stor pris på.
Det er et øde område vi sykler gjennom i dag men vi finner da en liten dagligvarehandel og kjøper potetgull, mariekjeks og drikke. Mariekjeksen skal vise seg å bli lunsjen i dag.
Timene går og vi sykler og går oppover og oppover. Det har gått fra å være overskyet til regnvær. Det er fortsatt god temperatur men snart må vi ta på oss regnjakkene vi har med oss.
Det regner godt og elva er en god badeplass for denne familien som er på utflukt her i fjella.
Vi har bestilt et rom for natta og begynner å se fram til å komme fram. Tåka er tykk og vi ser ikke mange meter på veien. Det er lyst i noen timer enda og vi er foreløpig helt uvitende om at vi skal kjempe med klokka for å komme fram før det blir mørkt.
Veiene er dårlige, det er bratt, det går sakte, det er vått og vi har ingen dekning på telefonene.
Regnjakkene gjør nytte for seg i dag og vi holder motet oppe.
Vi har kommet oss over det høyeste punktet og er på vei nedover og håper på å finne overnattingsstedet før det blir mørkt. Regnet bestemmer seg for å ta en liten pause også, noe vi setter pris på.
Men tåka og regnet kommer tilbake og etterhvert innser vi at vi sliter med å komme fram i tide. Her er det mørkt klokka seks og da er det som om at alle brytere er slått av. Vi ender til slutt opp i en liten landsby og får sette fra oss syklene hos en butikkeier. Så tar vi tuk-tuk den siste mila til hotellet. Der venter en varm dusj, middag og ei god seng.
Tuk-tuksjåføren og butikkeieren som var våre reddende engler i går. Syklene stod akkurat der vi forlot de og vi fortsetter dagens etappe uthvilte og med humøret der det skal være.
Vi sykler noen mil til byen Kandy. Der skal vi treffe Stig Ove og Tore. Stig Ove er fetteren til Anders og Tore er en kamerat.
Gøy å treffes.
Kandy byr på mye støy og trafikk men også mye god mat og drikke som ikke er like enkelt å finne på landsbygda. Anders er i gledesrus over denne sjokolademilkshaken.
Det er mye spennende mat å spise når vi reiser til andre steder i verden men noen ganger er det best med pizza!
Morgenkaffen!
Her er hele familien i sving og vasker grønnsaker i elva. Vi vet ikke hvilken grønnsak sette er men den er nesten knallrosa på utsiden og helt hvit inni.
Støtt og stadig får vi følelse av å sykle i en jungel.
Her skal vi bo ei natt før vi tar fatt på etappen som skal ta oss gjennom naturreservatet «The Knuckles» og opp til 1200 moh. Vi stålsetter oss på at denne etappen kan bli ganske hard.
«The Knuckles» er et stort fjellmassiv og naturreservat i den nordlige delen av fjellandskapet i Sri Lanka. Det enorme dyre- og plantelivet i området er et eldorado for naturelskere. Fem hunder slår følge med oss denne dagen. Vi ser vanligvis ikke på hundene her som veldig hyggelige men disse fem hundene blir godt selskap denne dagen. De løper ved siden av oss når vi sykler og når vi stopper opp, stopper hundene og venter til vi fortsetter. Det virker som om at de har bestemt seg for å passe på oss og holder seg sammen med oss i mange timer.
Vi er glad for at det er overskyet i dag, det demper varmen nok til at vi klarer å holde koken i de mange bratte bakkene.
En varebilsjåfør stopper opp og gir oss hver vår youghurt og kjører videre. Dette lille måltidet setter vi stor pris på.
Det er et øde område vi sykler gjennom i dag men vi finner da en liten dagligvarehandel og kjøper potetgull, mariekjeks og drikke. Mariekjeksen skal vise seg å bli lunsjen i dag.
Timene går og vi sykler og går oppover og oppover. Det har gått fra å være overskyet til regnvær. Det er fortsatt god temperatur men snart må vi ta på oss regnjakkene vi har med oss.
Det regner godt og elva er en god badeplass for denne familien som er på utflukt her i fjella.
Vi har bestilt et rom for natta og begynner å se fram til å komme fram. Tåka er tykk og vi ser ikke mange meter på veien. Det er lyst i noen timer enda og vi er foreløpig helt uvitende om at vi skal kjempe med klokka for å komme fram før det blir mørkt.
Veiene er dårlige, det er bratt, det går sakte, det er vått og vi har ingen dekning på telefonene.
Regnjakkene gjør nytte for seg i dag og vi holder motet oppe.
Vi har kommet oss over det høyeste punktet og er på vei nedover og håper på å finne overnattingsstedet før det blir mørkt. Regnet bestemmer seg for å ta en liten pause også, noe vi setter pris på.
Men tåka og regnet kommer tilbake og etterhvert innser vi at vi sliter med å komme fram i tide. Her er det mørkt klokka seks og da er det som om at alle brytere er slått av. Vi ender til slutt opp i en liten landsby og får sette fra oss syklene hos en butikkeier. Så tar vi tuk-tuk den siste mila til hotellet. Der venter en varm dusj, middag og ei god seng.
Neste morgen våkner vi til sol, blå himmel og vakkert landskap. Dette så vi ikke noe av i går.
Tuk-tuksjåføren og butikkeieren som var våre reddende engler i går. Syklene stod akkurat der vi forlot de og vi fortsetter dagens etappe uthvilte og med humøret der det skal være.
Vi sykler noen mil til byen Kandy. Der skal vi treffe Stig Ove og Tore. Stig Ove er fetteren til Anders og Tore er en kamerat.
Gøy å treffes.
Kandy byr på mye støy og trafikk men også mye god mat og drikke som ikke er like enkelt å finne på landsbygda. Anders er i gledesrus over denne sjokolademilkshaken.
Det er mye spennende mat å spise når vi reiser til andre steder i verden men noen ganger er det best med pizza!
Morgenkaffen!
Filmsnutt:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar