Etter cirka 15 mil sykling etter Nah Trang, mye vind og begrenset med interessante steder tar vi avgjørelsen å reise en dag med buss. Hjelpsomme hotellarbeidere tar en ringerunde for å finne en buss som tar både oss og syklene på samme buss.
Neste morgen klokka 07 er syklene delvis demonterte og ligger trygt i bagasjerommet på bussen og vi oppdager til stor fryd og glede at setene på bussen er som en lenestol. Den kan legges ned til en seng og vi kan til og med strekke litt på beina. Superkomfort!
Vi kjører buss til byen Hoi An. Det er en tur på omtrent 40 mil som tar bortimot 8 timer. Men med luksussetene på bussen går det bra til og med for passasjerene som ikke er veldig glad i timelange kjøreturer.
Det er ettermiddag når vi kommer fram til Hoi An og det blir snart mørkt. Vi rusler ut i gata og her er det et utrolig folkeliv. Hoi An ble i 1999 oppført på UNESCOs verdensarvliste og er blant annet derfor blitt et veldig populært reisemål.
Gamlebyen i Hoi An er en labyrint av små gater på kryss og tvers.
Nydelig og fersk frukt er lett tilgjengelig på grunn av de mange damene som bærer fruktbutikken på skuldrene sine. Dette er ingen jobb for svake damer! Mangoen smaker helt fantastisk og vi kjøper også en god plommefrukt som heter rambutan.
De spaserer rundt i timesvis med fruktbutikken sin, jeg hadde mer enn nok med å holde styr på stang og korger i noen sekunder.
Den japanske overbygde broen er et ikon i Hoi An.
Det trengs ikke mange kvadratmeter for å ha en butikk.
En morgentur i byen gir en annen opplevelse av gatelivet. Mopeder og sykler er på plass men ikke i så store mengder som senere på dagen.
Snarvei mellom to gater.
Når vi sykler er det flott å ha Google maps for å finne fram, men den beste måten å utforske Hoi An på er å la alle apper være hjemme og la beina vandre på tilfeldige veier.
Gamlebyen i Hoi An er spesiell fordi den er et uvanlig godt bevart eksempel på en sørøstasiatisk handelshavn i perioden 1400-1800-tallet.
Sykkel er det mest fornuftige framkomstmiddelet i disse små bygatene. Det offentlige i Hoi An jobber for at byen skal være en ecoby, noe som blant annet kan sees i de 100 000 syklene som finnes tilgjengelig for turister å leie.
Markeder med frukt, grønnsaker og kjøtt er et vanlig syn alle steder vi kommer til i Vietnam og Hoi An er ikke noe unntak. Her starter de når de første solstrålene viser seg og gjør unna dagens ferskvarehandel.
Vi opplever vietnamesere som utrolig blide mennesker som tar seg selv lite høytidelig.
Siden dette er en havneby er båter et naturlig innslag.
Når sola forsvinner og mørket tar over er det mange tusen lykter som sørger for at Hoi An lyser opp. Lyktene finnes i alle tenkelige fasonger, størrelser og farger.
Når vi har en hel dag å fylle i en by vil tre personer gi utslag i tre ulike ønsker. Stig Ove vil ikke gå glipp av noe som helst og prøver å dekke alle gater. Etter grundige undersøkelser her og der ender han opp med en ny skinnveske. Tålmodige Anders er med en stund men så er det nok. En fin kafé med pizza og god drikke blir hans alternativ mens Kristine vandrer byen gatelangs og finner en av de mange flinke skredderne i Hoi An. Etter tre timer er et nytt skjørt en del av bagasjen.
Så samles gjengen igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar