Vi fyker videre etter et par dager i ro. Vi har vært fire uker i Vietnam nå og nesten alle dager har vi hatt solskinn og mye blå himmel. Planen disse to hviledagene var å bassengliv med sol og svømming. Disse to dagene ble de to mest overskyete så langt... Dagen vi fortsetter å sykle kommer sola fram igjen med hele seg.
Dagens etappe tar oss til nasjonalparkområdet Phong Nah. Dette området har vi aldri hørt om men så på Google maps at i dette området er det mange overnattingssteder. Når vi nærmer oss forstår vi hvorfor turister drar hit.
Et nytt flott fjellområde kommer til syne, i harmoni med flatlandets rismarker
Spesielle fjellformasjoner kommer nærmere og nærmere. I dette området finnes verdens største og lengste grotter. Det skal visst være spektakulært, får vi høre.
I dag er den siste etappen vi har på sykkel og vi kunne ikke ha avsluttet i bedre omgivelser.
For tretti år siden var dette lille stedet både ukjent og uframkommelig. Men på 1990-tallet jobbet en gruppe britiske grotteforskere i området og ved hjelp av de lokale fant de flere av grottene som nå er blitt store turistattraksjoner. Siste grotten ble oppdaget så sent som i 2006.
Vi får anbefalt å leie oss en båt for å dra til grotten nasjonalparken har fått navnet sin fra- Phong Nah. Lite vet vi hvilken storslått opplevelse som venter oss.
Vi kjører sju kilometer oppover elva og nyter naturen underveis.
En av de mange stedene å overnatte.
Så nærmer vi oss inngangen til grotten. Den er akkurat stor nok til at båtene kommer seg inn.
Vel inne i første rom i grotten kommer vi til en veeeldig lav passasje men her også kommer vi oss faktisk under!
Inne i grotten slås båtmotoren av og det blir helt stille.
Anders avlaster båtsjåføren vår en liten stund.
Så kommer vi inn i et område som er helt enormt. Storslåtte formasjoner og takket være god lyssetting kan vi også vandre rundt her uten å forsvinne.
Vi er ca 1,5 kilometer inn i grotten men den går så langt som åtte kilometer innover. Dette er en våtgrotte så det er mulig å ta seg fram med båt og kajakk hele veien inn.
Når vi ikke vet hva vi går til blir opplevelser ofte enda større. Phong Nah grotten ble en sånn opplevelse for oss. Vi nyter båtturen tilbake.
Vi er omringet av spektakulær natur på hotellet der vi bor også. Her skulle vi gjerne hatt flere dager men togbillett er bestilt til i morgen tidlig for å komme til Ninh Binh. Ninh Binh er et område litt sør for Hanoi og har visst mye flott å by på.
Vi reiser 40 mil med tog og hopper av i Ninh Binh. Togtransport er populært i Vietnam og komforten er god. De passer godt på passasjerene underveis, traller med mat og drikke går jevnlig gjennom vognene.
Vi gjør nesten den tabben å overnatte i byen Ninh Binh men finner heldigvis ut at det er det lille stedet Tam Coc vi skal til. Og for et område!! Her skal vi tilbringe de to siste dagene vi har i Vietnam. Nå er det dessverre Anders sin tur til å holde senga. Kristine drar derfor på oppdagelsestur alene i Tam Coc. Jeg begynner dagen med en båttur i området. Denne opplevelsen er vanskelig å beskrive men bilder forteller noe. Mektig natur!
Båtturen starter i sentrum av Tam Coc og tar meg sju kilometer på ei lita elv som snor seg gjennom et kontrastfylt landskap av bratte fjellsider som møter flate rismarker.
Jeg blir fraktet i en liten båt av denne dama. Her har de sin egen vri på roteknikk- de bruker beina! Hun har innredet en slags stol på båten sin og sitter og multitasker mens beina tar seg av framdriften.
Dagens disete vær setter en vidunderlig stemning for båtturen.
Rismarker og grønnkledde fjell.
Elva er ikke stor og på begge sider er det store områder med risåkrer.
Her er det også huler og grotter. På turen ror vi under tre grotteaktige tunneler.
De drar på jobb med båtene sine og står i timesvis og planter nye risplanter. Håper de på tross av en krevende jobb klarer å glede seg over de idylliske jobbomgivelsene.
Om du en dag skal til Vietnam må du dra til Tam Coc.
Etter en take away pizza med Anders på hotellet blir det en sykkeltur i området. Syklene har vi ikke lengre men hotellet har heldigvis sykler til gjestene sine.
Det er vinter i Vietnam og nå er vi så langt nord at dunjakka får lufte seg igjen.
Opplevelsene blir ikke mindre flotte på sykkelstiene.
Jeg befinner meg i eventyrland, uten tvil.
Jeg er omringet av fjell og stille vann så uansett hvor nesen vender er det flotte speilinger å se.
To bananpalmer på sin egen øy.
I denne nordlige delen av Vietnam er det tid for å klargjøre risåkrene for neste innhøsting. Denne mannen gjør sin del ved å ploge opp jordmassene som vi gjerne kaller gjørme.
To damer på vei hjem. Kanskje fra rismarkene sine?
Fem uker på sykkel i Vietnam er over og i morgen går ferden til Hanoi for så å fly til Bangkok og videre hjem til vår egen paradisøy Smøla. Takk for turen!
Jeg er omringet av fjell og stille vann så uansett hvor nesen vender er det flotte speilinger å se.
To bananpalmer på sin egen øy.
I denne nordlige delen av Vietnam er det tid for å klargjøre risåkrene for neste innhøsting. Denne mannen gjør sin del ved å ploge opp jordmassene som vi gjerne kaller gjørme.
To damer på vei hjem. Kanskje fra rismarkene sine?
Fem uker på sykkel i Vietnam er over og i morgen går ferden til Hanoi for så å fly til Bangkok og videre hjem til vår egen paradisøy Smøla. Takk for turen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar